Edna O’Brien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Edna O'Brien
DBE
Født15. des. 1930[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (93 år)
Tuamgraney (Den irske fristaten)
BeskjeftigelseLyriker, novelleforfatter, biograf, manusforfatter
Embete
  • Booker Prize judge Rediger på Wikidata
EktefelleErnest Gébler (19541968)
BarnCarlo Gébler
NasjonalitetIrland
SpråkEngelsk[5]
Medlem avAosdána[6]
Royal Society of Literature
UtmerkelserIrish PEN Award
Fellow of the Royal Society of Literature
Notable verkThe Country Girls, Casualties of Peace
IMDbIMDb

Josephine Edna O’Brien DBE (født 15. desember 1930) er en irsk forfatter, dramatiker, poet og novelleforfatter. Philip Roth har beskrevet henne som "den mest begavede kvinne som nå skriver på engelsk",[7] mens en tidligere president i Irland, Mary Robinson, har omtalt henne som "en av de store kreative forfattere i sin generasjon".[8]

O'Briens verk handler ofte om de indre følelser hos kvinner, og deres relasjonsproblemer, til menn og til samfunnet som helhet.[9] Hennes første roman, Irsk blod (1960), var med på å bryte stillheten rundt seksuelle forhold og sosiale saker i løpet av en vanskelig periode i Irland i årene etter andre verdenskrig. Boken ble forbudt, brent og kritisert fra prekestoler.[10]

O’Brien fikk den irske PENN-prisen i 2001. Romanen Saints and Sinners vant i 2011 Frank O’Connor International Short Story Award, verdens høyeste premiesum for en novellesamling. Forlaget Faber and Faber utga hennes memoarer, Country Girl i 2012. I 2015, ble hun utnevnt til Saoi av Aosdána. O’Brien, bor i London.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Josephine Edna O’Brien ble født i 1930 av bonden[11] Michael O’Brien og Lena Cleary på Tuamgraney i County Clare i Irland, et sted hun senere ville beskrive som "brennende" og "lukket". Familien bodde på "Drewsborough" (også stavet "Drewsboro")".[12] Michael O’Brien, "hvis familie hadde sett bedre tider" som grunneiere,[13] hadde arvet en "tusen dekar eller mer" og "en formue fra rike onkler",[14] men han var en dranker som gamblet bort sin arv så landet ble "solgt i biter (...) eller byttet bort for å betale gjeld". Lena "kom fra en fattig bakgrunn".[15][16][17] Ifølge O’Brien var hennes mor en sterk, kontrollerende kvinnen som hadde utvandret midlertidig til USA, og jobbet en tid som hushjelp i Brooklyn, New York for en velstående irsk-amerikansk familie, før hun returnerte til Irland for å gifte seg. O’Brien var det yngste barnet i "en strengt religiøs familie". Fra 1941 til 1946 hun ble utdannet ved Sisters of Mercy på Convent of Mercy kostskole[18]Loughrea i County Galway[19] – hvilket hun opplevde som en "kvelende" barndom. "Jeg gjorde opprør mot tvang og kvelende religion der jeg ble født og oppvokst. Det var veldig skremmende og altgjennomtrengende. Jeg er glad for at det er borte."[20]

I 1950, etter å ha gått kveldsskole ved farmasøytisk college og arbeidet i et apotek i Dublin på dagtid,[21] ble O’Brien autorisert farmasøyt.

I 1954 møtte og giftet O’Brien seg, mot foreldrenes ønske, med den irske forfatteren Ernest Gébler og paret flyttet til London.[20] De fikk to sønner, Carlo Gébler (forfatter) og Sasha Gébler (arkitekt). Ekteskapet tok slutt i 1964.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

I oppveksten leste O’Brien forfattere som Tolstoj, Thackeray, og F. Scott Fitzgerald.[9]

Som ung voksen kjøpte O’Brien boken Introducing James Joyce, som har en innledning skrevet av T. S. Eliot, og hun har siden sagt at da hun fikk vite at James Joyces Portrett av kunstneren som ung mann var selvbiografisk, fikk det henne til å innse hvor hun kunne henvende seg, dersom hun ønsket å skrive selv. "Ulykkelige hjem er en veldig god bakgrunn for historier", sa hun.[20]

I London begynte hun å arbeide for Hutchinson hvor hun tjente £50 på å skrive en roman. Hun utga sin første bok, Irsk blod (Country Girls) i 1960.[22] Dette var første del av en trilogi, og de påfølgende romanene i trilogien er The Lonely Girl (1962) og Girls in Their Married Bliss (1964). Kort tid etter utgivelsen ble bøkene forbudt i Irland, og i noen tilfeller brent, på grunn av ærlige skildringer av karakterenes sexliv. O’Brien ble anklaget for å "ødelegge unge kvinner" og hun sa senere: "Jeg følte ikke berømmelse. Jeg var gift. Jeg hadde små barn. Alt jeg hørte fra Irland, fra min mor og anonyme brev, var galle og raseri."[23]

O’Brien skrev også en biografi av James Joyce, publisert i 1999, og en biografi av dikteren Lord Byron, Byron in Love (2009). Av andre verker verdt å merke seg kan nevnes House of Splendid Isolation (1994), en roman om en irsk terrorist. Down by the River (1996) om et voldtektsoffer som måtte reise til England for å få abort.

I 1980 skrev hun skuespillet, Virginia, om Virginia Woolf og det ble satt opp i juni 1980 ved Stratford Festival, Ontario, Canada og senere i West End i London på Theatre Royal Haymarket med Maggie Smith og regissert av Robin Phillips.[24] Senere ble det satt opp på The Public Theater i New York i 1985.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

O’Brien har bl.a. mottatt prisene Yorkshire Post Book Award i 1970 (for A Pagan Place), og Los Angeles Times Book Prize i 1990 for Lantern Slides. I 2006 ble hun adjunkt i engelsk litteratur ved University College i Dublin.[25]

10. april 2018, for hennes bidrag til litteratur, ble hun utnevnt til Dame of the Order of the British Empire.[26]

I 2019 ble O’Brien tildelt David Cohen Prize for litteratur. Denne prisen blir beskrevet som "Storbritannia og Irlands Nobelpris i litteratur".[27]

I mars 2021 annonserte Frankrike at de vil tildele O’Brien Ordre des Arts et des Lettres, Frankrikes høyeste ære for kunst.[28]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Utgitt på norsk[rediger | rediger kilde]

  • Irsk blod, Gyldendal 1960. Oversatt av Birgit Gjernes. (org.tittel: The Country Girls)
  • Leve livet, Bladkompaniet 1968. Oversatt av Kirsti Koch Christensen. (org.tittel: August is a wicked month)
  • Skandalen. Noveller, Cappelen 1975. Oversatt av Lotte Holmboe. (org.tittel: A scandalous woman)
  • En rose i hjertet: og andre noveller, Cappelen 1979. Oversatt av Mona Lange. (org.tittel: Mrs. Reinhardt and other stories)

Utgitt på engelsk[rediger | rediger kilde]

Romaner[rediger | rediger kilde]

Novellesamlinger[rediger | rediger kilde]

Skuespill[rediger | rediger kilde]

Sakprosa[rediger | rediger kilde]

Barnebøker[rediger | rediger kilde]

Diktsamlinger[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edna-OBrien, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Babelio, oppført som Edna O’Brien, Babelio forfatter-ID 102754[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 130834[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id o-brien-edna, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb120188928; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 120188928.
  6. ^ aosdana.artscouncil.ie, besøkt 6. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ O'Brien, Edna (17. januar 2009). «Watching Obama». The Daily Beast. Besøkt 27. september 2012. 
  8. ^ Robinson, Mary (29. september 2012). «A life well lived, well told». The Irish Times. Arkivert fra originalen 29. september 2012. Besøkt 29. september 2012. 
  9. ^ a b Liukkonen, Petri. «Edna O'Brien». Kuusankoski Public Library. Arkivert fra originalen 1. april 2004. 
  10. ^ «The Country Girls at 50». Arkivert fra originalen 20. juli 2020. Besøkt 20. juli 2020. 
  11. ^ Guppy, Shusha. «The Art of Fiction No. 82» – via www.theparisreview.org. 
  12. ^ «Edna O'Brien: from Ireland's cultural outcast to literary darling». 
  13. ^ Wilson, Frances. «Country Girl: a Memoir by Edna O'Brien: review» – via www.telegraph.co.uk. 
  14. ^ Country Girl: A Memoir, Edna O'Brien, 2012, p. 4
  15. ^ «Who's still afraid of Edna O'Brien?». 
  16. ^ «Clare property with literary links sells for €200,000». 
  17. ^ Collins, Lauren. «Where She Was From». 
  18. ^ Sulcas, Roslyn. «Edna O'Brien Is Still Gripped by Dark Moral Questions» – via NYTimes.com. 
  19. ^ Conversations with Edna O'Brien, ed. Alice Hughes Kernowski, University Press of Mississippi 2014, p. xvii
  20. ^ a b c Cooke, Rachel (6. februar 2011). «Edna O'Brien: A writer's imaginative life commences in childhood». The Observer. Besøkt 6. februar 2011. 
  21. ^ Conversations with Edna O'Brien, ed. Alice Hughes Kernowski, University Press of Mississippi 2014, pp. xvii, 56
  22. ^ O'Brien, Edna. The Country Girls, Hutchinson, 1960.
  23. ^ "Edna O’Brien: 'I was lonely, cut off from the dance of life'" by Patrick Freyne, The Irish Times, 7 November 2015.
  24. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. april 2019. Besøkt 28. juni 2021. 
  25. ^ «UCD bestows Ulysses Medal on Edna O'Brien». University College, Dublin. 9. juni 2006. Besøkt 9. juni 2006. 
  26. ^ Baker, Sinead. «'It is an incentive, at 88, to keep going': Irish author Edna O'Brien made a DBE». TheJournal.ie (engelsk). Besøkt 12. april 2018. 
  27. ^ «Edna O'Brien winds the 'UK and Ireland Nobel award' for lifetime achievement». The Irish Times. 26. november 2019. Besøkt 2. juni 2020. 
  28. ^ «Edna O'Brien to receive France's highest honour for the arts». Besøkt 3. mars 2021.