Gabriel Biel
| Gabriel Biel | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1418[1][2][3][4] Speyer[5] | ||
| Død | 7. des. 1495[6][1] Tübingen | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, filosof, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Heidelberg Universitetet i Erfurt | ||
| Nasjonalitet | Det tysk-romerske rike | ||
Gabriel Biel (født ca. 1410 i Speyer i Tyskland, død 1495 i Einsiedel ved Tübingen) var en ledende nominalistisk teolog og katolsk prest.
Biel studerte i Heidelberg, Erfurt og Köln og ble i 1460 dompredikant ved katedralen i Mainz. Han trådte inn hos Brødrene av det felles liv i deres stift Marienthal ved Geisenheim (Rheingau), og ble i 1468 prost ved brødrenes hus St. Markus i Butzbach (Hessen). Grev Eberhard im Bart tilkalte ham i 1476 for å være med på den kirkelige reform i Württemberg. Biel grunnla på oppdrag av greven et nytt broderhus i Urach, og ble dets prost i 1479. Fra 1484 underviste han ved universitetet i Tübingen som professor i teologi og filosofi.
Biel var den siste tyske skolastiker av format, og en innflytelsesrik representant for nominalismen i annen halvdel av 1400-tallet. I sin kommentar til Petrus Lombardus' «Sentenser» fremholdt William av Ockhams lære i detalj. Kommentaren ble svært utbredt i undervisningen i nominalistisk teologi. Biels teologiske arbeid hadde stor innflytelse på Martin Luther.
I 1492 trakk Biel seg tilbake til brødrenes hus St. Peter i Einsiedel.
Verk[rediger | rediger kilde]
- Epitoma Expositionis sacri canonis Missae. Konrad Hist, Spira rundt 1500. (Digitalisering)
- Sacri canonis Missae expositio resolutissima literalis et mystica («Gründliche wörtliche und mystische Auslegung des heiligen Meßkanons»). Brixen, 1576
- Epitome expositionis canonis Missae («Kurzfassung der Auslegung des Meßkanons»). Antwerpen, 1565
- Sermones («Predigten»). Brixen, 1585
- Collectorium sive epitome in magistri sententiarum libros IV («Samling eller sammendrag av kirkefedrenes lære i fire bind»). Brixen, 1574
- Tractatus de potestate et utilitate monetarum («Avhandling om makt og pengenes nytte»). 1516.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sapere.it, De Agostini ID Biel,+Gabriel[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Gabriel_Biel[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, SELIBR 178259, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gabriel-Biel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- (de) Georg von Hertling: «Biel, Gabriel». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 2, Duncker & Humblot, Leipzig 1875, s. 622 f.
- (de) Erwin Iserloh: «Biel, Gabriel.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 2, Duncker & Humblot, Berlin 1955, ISBN 3-428-00183-4, s. 225 f. (digitalisering).
- (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Biel, Gabriel» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 584–585.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (de) Verk av og om Gabriel Biel i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Gabriel Biel i Gesamtkatalog der Wiegendrucke
- Hendrik Mäkeler: Nicolas Oresme und Gabriel Biel. Zur Geldtheorie im späten Mittelalter, i Scripta Mercaturae. Zeitschrift für Wirtschafts- und Sozialgeschichte 37 (2003) 1, s. 56–94.