Dvergbjørkroteter
| Dvergbjørkroteter | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Gazoryctra uralensis Bang-Haas, 1927 | |||
| Synonymi | |||
| Gazoryctra fuscoargentea Hepialus fuscoargenteus | |||
| Populærnavn | |||
| dvergbjørkroteter[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Sommerfugler | ||
| Familie | Hepialidae | ||
| Slekt | Gazoryctra | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 NT —
Nær truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | heier i fjellet | ||
| Utbredelse: | nordlige den palearktiske sone | ||
Dvergbjørkroteter (Gazoryctra uralensis) er en sommerfugl som tilhører familien rotetere (Hepialidae). Denne sjeldne arten er funnet i Troms og Finnmark i Norge.
Utseende[rediger | rediger kilde]
En middelsstor (vingespenn 37–50 mm, hunnen litt større enn hannen), nokså spinkel sommerfugl. Som vanlig hos rotetere er kroppen sylindrisk, antennene nokså korte og for- og bakvingene like på form. Frambeinet har en bladaktig spore på leggen (tibia). Forvingens grunnfarge er brun, med svært variable, sølvfargede tegninger. Disse arter seg ofte som tre uregelmessige tverrbånd, der de to ytterste er forgrenede i begge ender, men den sølvaktige fargen kan også dominere slik at den brune fargen i midten av vingen er redusert til noen runde flekker. Bakvingen er gulbrun, ganske tynt skjellkledt.
Levevis[rediger | rediger kilde]
Arten lever i den øvre delen av bjørkebeltet og på heier på fjellet, på steder der det vokser mye dvergbjørk (Betula nana). Larvene lever imidlertid trolig også på andre plantearter. De lever av røtter i bakken og bruker minst to, trolig tre år på utviklingen. De voksne sommerfuglene flyr fra slutten av juli til midten av august, fra ettermiddagen til midnatt. De er ikke aktive i kalde netter. Aktiviteten er gjerne på topp i en periode på 15–30 minutter hver kveld, da hannene flyr 0,5–1 meter over bakken på leting etter hunner, som sitter i vegetasjonen og sender ut feromoner.
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Den er utbredt i det nordligste Fennoskandia og østover gjennom Nord-Russland til Kamtsjatka. Den ser ut til å være meget sjelden i Norden, men kan være noe oversett på grunn av den korte flygetiden. I Norge er den bare funnet to ganger: i Porsanger i Finnmark i 1924 og i Storfjord i Troms i 2002.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 3. mars 2022. Besøkt 3. mars 2022.
- ^ Elven H, Aarvik L og Berggren K (24. november 2021). «Sommerfugler. Vurdering av dvergbjørkroteter Gazoryctra uralensis som NT for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 73–91. ISBN 978-91-88506-60-3
- Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
- Nettsiden Norges sommerfugler, dvergbjørkroteter: [1]
- Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) dvergbjørkroteter i Global Biodiversity Information Facility
- (no) dvergbjørkroteter hos Artsdatabanken
- (en) dvergbjørkroteter hos Fauna Europaea
- (en) dvergbjørkroteter hos NCBI
- (en) Kategori:Gazoryctra fuscoargenteus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
