Hopp til innhold

Dvergbjørkroteter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dvergbjørkroteter
Nomenklatur
Gazoryctra uralensis
Bang-Haas, 1927
Synonymi
Gazoryctra fuscoargentea
Hepialus fuscoargenteus
Populærnavn
dvergbjørkroteter[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamilieHepialidae
SlektGazoryctra
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

NT — Nær truet
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: heier i fjellet
Utbredelse: nordlige den palearktiske sone

Dvergbjørkroteter (Gazoryctra uralensis) er en sommerfugl som tilhører familien rotetere (Hepialidae). Denne sjeldne arten er funnet i Troms og Finnmark i Norge.

En middelsstor (vingespenn 37–50 mm, hunnen litt større enn hannen), nokså spinkel sommerfugl. Som vanlig hos rotetere er kroppen sylindrisk, antennene nokså korte og for- og bakvingene like på form. Frambeinet har en bladaktig spore på leggen (tibia). Forvingens grunnfarge er brun, med svært variable, sølvfargede tegninger. Disse arter seg ofte som tre uregelmessige tverrbånd, der de to ytterste er forgrenede i begge ender, men den sølvaktige fargen kan også dominere slik at den brune fargen i midten av vingen er redusert til noen runde flekker. Bakvingen er gulbrun, ganske tynt skjellkledt.

Arten lever i den øvre delen av bjørkebeltet og på heier på fjellet, på steder der det vokser mye dvergbjørk (Betula nana). Larvene lever imidlertid trolig også på andre plantearter. De lever av røtter i bakken og bruker minst to, trolig tre år på utviklingen. De voksne sommerfuglene flyr fra slutten av juli til midten av august, fra ettermiddagen til midnatt. De er ikke aktive i kalde netter. Aktiviteten er gjerne på topp i en periode på 15–30 minutter hver kveld, da hannene flyr 0,5–1 meter over bakken på leting etter hunner, som sitter i vegetasjonen og sender ut feromoner.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Den er utbredt i det nordligste Fennoskandia og østover gjennom Nord-Russland til Kamtsjatka. Den ser ut til å være meget sjelden i Norden, men kan være noe oversett på grunn av den korte flygetiden. I Norge er den bare funnet to ganger: i Porsanger i Finnmark i 1924 og i Storfjord i Troms i 2002.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 3. mars 2022. Besøkt 3. mars 2022. 
  2. ^ Elven H, Aarvik L og Berggren K (24. november 2021). «Sommerfugler. Vurdering av dvergbjørkroteter Gazoryctra uralensis som NT for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023. 
  • Bengtsson, B.Å., Palmqvist, G. og Johansson, R. (2008) Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Käkmalar – säckspinnare. Side 73–91. ISBN 978-91-88506-60-3
  • Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Norsk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
  • Nettsiden Norges sommerfugler, dvergbjørkroteter: [1]
  • Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata