Dorothee Sölle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Dorothee Sölle
Dorothee Sölle (1981).jpg
Født30. september 1929
Köln
Død27. april 2003 (73 år)
Göppingen
Yrke Teolog, universitetslærer
NasjonalitetTyskland
Utmerkelser Droste-Preis

Dorothee Steffensky-Sölle, født Nipperdey (født 30. september 1929 i Köln, død 27. april 2003 på en kongress i Göppingen, Tyskland) var en tysk protestantisk frigjøringsteolog og forfatter. Sölle fant seg hjemme i en profetisk og messiansk tradidjon.[trenger referanse] Forfettarskapet omfatter mer enn tretti teologiske bøker om bibeltolkning ut fra de fattiges perspektiv, Jesu Kristi frigjørende eksistens, Gud som treenig fellesskap og solidaritet, økumenikk som felles kamp for rettferdighet for mennesker og miljø. Hun er også kjent for sin radikale kritikk av de koloniale urettferdigheter i verden og sin kirkekritikk. Sölle skrev også poesi.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Historikeren Thomas Nipperdey var hennes bror.

Hun studerte teologi, filosofi og litteratur ved Universitetet i Köln, universitetet i Freiburg og universitetet i Göttingen.

Teolog[rediger | rediger kilde]

Hun fikk sin doktorgrad med en avhandling om sammenhengen mellom teologi og poesi. Hun fungerte i en kortere periode som foreleser i Aachen før hun returnerte til universitetet i Köln til stillingen som universitetslektor. Hun ble på denne tiden også aktiv innenfor politikken, og hun snakket ofte åpenhjertig om sine meninger mot Vietnamkrigen, våpenkappløpet mellom Sovjetunionen og USA under den kalde krigen og urettferdigheten mellom utviklingsland og land som er industrialiserte.[trenger referanse]

Union Theological Seminary, New York

Mellom 1975 og 1987 tilbrakte Sölle seks måneder i året ved Union Theological Seminary som ligger i New York City, hvor hun arbeidet som professor i systematisk teologi. Det eneste professoratet hun har holdt i hjemlandet var et æresårofessorat, fra Universitetet i Hamburg i 1994.[1]

Hun skrev en lang rekke bøker, oftest med emner innenfor teologi og hennes meninger om Gud og hennes selvbiografi Against the Wind: Memoir of a Radical Christian som ble publisert i 1999. Andre bøker er Theology for Skeptics: Reflections on God og The Silent Cry: Mysticism and Resistance (2001).

I Beyond Mere Obedience: Reflections on a Christian Ethic for the Future utmyntet hun uttrykket «kristofascist» for å beskrive fundamentalister. Hennes bok Suffering kritiserer «kristen masochisme» og «teologisk sadisme». Sölles kritikk retter seg mot oppfatningen at Gud er allmektig og årsdaken til all lidelse mennesker lider således for et høyere mål. I dtedet fremholder hun at Gud lider og er maktesløs ved menneskenes side. Mennesker må kjempe sammen mot undertrykkelse, sexisme, anti-semittisme og andre former for autoritarianisme.[2]

Familie[rediger | rediger kilde]

Sölle var gift to ganger og hadde fire barn. Første ekteskap ble inngått i 1954 med kunstneren Dietrich Sölle, som hun skilte seg fra i 1964. I 1969 giftet hun seg for andre gang med den tidligere benediktinermunken Fullbert Steffensky, med hvem hun arrangerte Politisches Nachtgebet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mary Grey (2005). «Diversity, Harmony and in the End, Justice: Remembering Dorothee Soelle». Feminist Theology. SAGE Publications. 13 (3): 343–357. doi:10.1177/0966735005054916. 
  2. ^ Pinnock Sarah K., editor (2003) The theology of Dorothee Soelle, Harrisburg, Pennsylvania: Trinity Press International, ISBN 1-56338-404-3

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ursula Baltz-Otto: «Sölle, Dorothee.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 24, Duncker & Humblot, Berlin 2010, s. 530–532 (digitalisering).
  • Reinhold Boschki, Ekkehard Schuster: Zur Umkehr fähig. Mit Dorothee Sölle im Gespräch. Matthias-Grünewald-Verlag, Mainz 1999, ISBN 3-7867-2205-6.
  • Helga Kuhlmann (Hrsg.): Eher eine Kunst als eine Wissenschaft. Resonanzen der Theologie Dorothee Sölles. Kreuz-Verlag, Stuttgart 2007, ISBN 978-3-7831-2968-7.
  • Ralph Ludwig: Die Prophetin. Wie Dorothee Sölle Mystikerin wurde. Wichern, Berlin 2008, ISBN 978-3-88981-239-1 (wichern porträts).
  • Otto Reidinger: Gottes Tod und Hegels Auferstehung. Antwort an Dorothee Sölle. Lutherisches Verlagshaus, Berlin und Hamburg 1969.
  • Anselm Weyer: Liturgie von links. Dorothee Sölle und das Politische Nachtgebet in der Antoniterkirche. Herausgegeben für die Evangelische Gemeinde Köln von Markus Herzberg und Annette Scholl. Greven Verlag, Köln 2016, ISBN 978-3-7743-0670-7.
  • Renate Wind: Dorothee Sölle. Rebellin und Mystikerin. Die Biographie. Kreuz, Stuttgart 2008, ISBN 978-3-7831-3137-6.
  • Renate Wind: Dorothee Sölle. I: Annegret Brauch (Hrsg.): Im Namen einer besseren Welt. Rosa Luxemburg, Hannah Arendt, Simone Weil, Dorothee Sölle. Beiträge zu Tagungen der Evangelischen Akademie Baden 8.–10. Oktober 2004 und 8.–10. April 2005 in Bad Herrenalb. Evangelische Akademie Baden, Karlsruhe 2006, ISBN 3-89674-548-4 (Herrenalber Forum 47).
  • Peter Zimmerling: Evangelische Mystik: Dorothee Sölle (1929–2003): Mystik ist Widerstand, Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 2015, ISBN 978-3-525-57041-8, S. 188–201.