Domenico Calcagno

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Domenico Calcagno
Født3. feb. 1943[1]Rediger på Wikidata (81 år)
Parodi Ligure[1]
BeskjeftigelseTeolog, katolsk prest (1967–), katolsk biskop (2002–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Kardinal (2012–)
  • katolsk erkebiskop (2007–)
  • Roman Catholic Bishop of Savona-Noli (2002–2007) Rediger på Wikidata
Utdannet vedGregoriana
NasjonalitetItalia
UtmerkelserKommandør med stjerne av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem
Våpenskjold
Domenico Calcagnos våpenskjold
Domenico Calcagno på Commons

Domenico Calcagno (født 3. februar 1943 i Tramontana di Parodi Ligure i provinsen Alessandria i Italia) er en italiensk katolsk prelat og emeritert kuriekardinal.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter å ha studert humaniora ved presteseminaret i Genova, ble Domenico Calcagno sendt til Roma for videre studier. Han fikk et diplom i dogmatikk fra Det pavelige gregorianske universitet.

Prest[rediger | rediger kilde]

Calcagno ble presteviet av kardinal Giuseppe Siri den 29. juni 1967.

Etter noen år i sogneprest ble Domenico Calcagno foreleser i katolsk teologi ved den genovesiske avdeling for til det teologiske fakultet i Nord-Italia. Deretter var han foreleser ved Istituto Superiore di Scienze Religiose i Genova. Han hadde sentrale verv i erkebispekurien, og arbeidet også i Den italienske bispekonferanse som president for prestekommisjonen og som inspektør for instituttene for religionsstudier. Han fungerte deretter som direktør for kommisjonen for misjon og mellomkirkelig samarbeid og som økonom ved den italienske bispekonferanse.

Han ble medlem av Konstantinordenen, en sekulær ridderorden bestående av katolske medlemmer.

Biskop av Savona-Noli[rediger | rediger kilde]

Den 25. januar 2002 utnevnte pave Johannes Paul II ham til biskop av Savona-Noli.[2] Han ble ordinert til biskop den 9. mars 2002 av erkebiskopen av Milano, kardinal Dionigi Tettamanzi; medkonsekratorer var erkebiskop emeritus av Genova, kardinal Giovanni Canestri og den apostoliske nuntius i Italia og San Marino, erkebiskop Paolo Romeo.

Kurien - APSA[rediger | rediger kilde]

Den 7. juli 2007 utnevnte pave Benedikt XVI ham til sekretær for Amministrazione del Patrimonio della Sede Apostolica (APSA - Den apostoliske stols eiendomsadministrasjon) og hevet ham til rang som erkebiskop ad personam.[3] Domenico Calcagno trakk seg som biskop av Savona-Noli samme dag.

Domenico Calcagno hadde en privat samling av 13 skytevåpen, som var registrert hos de kompetente myndighetene i Savona og eksisterte allerede før flyttingen til Vatikanet,[4] men som ikke oppbevares der.[5]

President for APSA[rediger | rediger kilde]

Den 7. juli 2011 ble han utnevnt av Benedikt XVI til president for Amministrazione del Patrimonio della Sede Apostolica.[6][7] Med dette embedet overtok han også ledelsen av den pavelige stiftelse Centesimus Annus Pro Pontifice og og av Peregrinatio ad Petri Sedem. Etter kardinal Nicora ble han medlem av kardinalkommisjonen for Istituto per le Opera di Religione (fra 2013).[8]

Kardinal[rediger | rediger kilde]

I konsistoriet den 18. februar 2012 opptok Benedikt XVI ham som kardinaldiakon med titulærdiakonatet Annunciazione della Beata Vergine Maria a Via Ardeatina i kardinalkollegiet.[9] Etter Benedikts fratredelse deltok kardinal Calcagno på konklavet i 2013. I dette konklavet støttet han, ifølge blant andre Sandro Magister, valget av Jorge Mario Bergoglio som pave Frans.[10]

Siden 21. april 2012 har kardinal Domenico Calcagno vært medlem av den pavelige kommisjon for Vatikanstaten, Kongregasjonen for folkenes evangelisering og det pavelige råd for sjelesorg for syke,[11] og siden den 29. mars 2014 av Kongregasjonen for institutter for gudviet liv og for samfunn for apostolisk liv.

I mai 2016 åpnet statsadvokatembedet i Savona etterforskninger rettet mot kardinal Calcagno for mulige underlag,[12][13] uten at denne har medført noen resultater (2023).

I oktober 2016, da flere kardinaler protesterte mot hans plan å la APSA lease lokaiteter til McDonald's i en bygning hvor flere kardinaler bor ikke langt fra Peterskirken , avviste han deres klage. Han sa: «Jeg kan ikke se det skandaløst».[14][15]

Den 26. juni 2018 innvilget pave Frans hans aldersrelaterte fratreden fra embedet som president for Amministrazione del Patrimonio della Sede Apostolica.[16] Den 4. mars 2022 ble han utnevnt til kardinalprest av pave Frans, og beholdt sitt titulærdiakonat som en titulærkirke pro hac vice.[17]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b katolsk hierarki ID calcagno[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Nomina del Vescovo di Savona-Noli (Italia)». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 25. januar 2002. Besøkt 9. februar 2016. 
  3. ^ «Nomina del Segretario dell’Amministrazione del Patrimonio della Sede Apostolica». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 7. juli 2007. Besøkt 9. februar 2016. 
  4. ^ Paul Badde (12. april 2012). «Der Kardinal, der die Waffen abgöttisch liebt». welt.de. Besøkt 17. august 2018. 
  5. ^ «Kardinal bekennt sich zu seiner Waffensammlung». kath.net. 12. april 2012. Besøkt 17. august 2018. 
  6. ^ «Rinuncia del Presidente dell’Amministrazione del Patrimonio della Sede Apostolica (A.P.S.A.) e Nomina del nuovo Presidente». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 7. juli 2011. Besøkt 9. februar 2016. 
  7. ^ «Leiter der päpstlichen Güterverwaltung gibt Aufgabe ab». kipa/apic. 7. juli 2011. Besøkt 9. februar 2016. 
  8. ^ «Kardinalskommission für IOR erneuert». Radio Vatikan. 16. februar 2013. Arkivert fra originalen 11. november 2013. Besøkt 9. februar 2016. 
  9. ^ «Assegnazione dei Titoli o delle Diaconie ai nuovi Cardinali». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 18. februar 2012. Besøkt 9. februar 2016. 
  10. ^ «Papst emeritiert überraschend Kardinal Calcagno». katholisches.info. 26. juni 2018. Besøkt 1. april 2020. 
  11. ^ «Conferma del Prefetto della Congregazione per gli Istituti di Vita Consacrata e le Società di Vita Apostolica e Nomine e Conferme di Membri nel medesimo Dicastero». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 29. mars 2014. Besøkt 9. februar 2016. 
  12. ^ «Ermittlungen gegen Kurienkardinal Domenico Calcagno». katholisch.de. 17. mai 2016. Besøkt 17. august 2018. 
  13. ^ «Ermittlungen gegen Chef der vatikanischen Güterverwaltung – Nach Verlust durch Immobilienspekulationen». domradio.de. 17. mai 2016. Besøkt 17. august 2018. 
  14. ^ McKenna, Josephine (18. oktober 2016). «A McDonald's at the Vatican? Cardinals aren't lovin' it». National Catholic Reporter. 
  15. ^ La Rocca, Orazio (15. oktober 2016). «Il cardinale Domenico Calcagno: 'Ci hanno fatto un'offerta buona, sul McDonald's adesso indietro non si torna'». La Repubblica. 
  16. ^ «Rinuncia del Presidente dell’Amministrazione del Patrimonio della Sede Apostolica e nomina del nuovo Presidente». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 26. juni 2018. Besøkt 27. juni 2018. 
  17. ^ «Concistoro Ordinario Pubblico per il voto su alcune cause di Canonizzazione». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 4. mars 2022. Besøkt 4. mars 2022. 
  18. ^ catholic-hierarchy.org calcagno, lest 8. januar 2024
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Domenico_Calcagno&oldid=24183358»