Hopp til innhold

Dityrambe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Attisk gresk relieff fra Athen (300-tallet f.Kr.) som avbilder musiker med en aulos og hans familie som står foran Dionysos og en kvinnelig ledsager. Over gruppen henger det ulike teatermasker.

Dityrambe (gresk διθύραμβος – dithurambos) var en antikk gresk jubelhymne framført som korsang, hvor en person sang alene til koret. Samtidig ble det sunget, spilt på fløyte og danset. Det ble gjort til ære for Dionysos, guden for vin og fruktbarhet. I nyere tid betegner dityrambe for enhver form for høystemt jubelsang.

Ordet «dityrambe» er av ukjent opprinnelse, men antagelig fra utenfor gresk språk.[1] Formen spredte seg snart til andre greske bystater. Dityramber ble komponert av poeter som Simonides fra Keos og Bakchylides, foruten også Pindar (den eneste hvis verker har overlevd i noe som minner om dens opprinnelige form).

Begrepet dityrambe ble også benyttet som epitet (tilnavn) for Dionysos.[2] Tilsvarende som paean var både en hymne til og tittel for Apollon, var Dithyrambos både en epitet for Dionysos som det var en sang til hans ære.[3] Platon nevner i Lovene, hvor han diskuterer ulike former for musikk, «fødselen til Dionysos er kalt, tror jeg, dityrambe».[4] Platon kommer også med en bemerkning om dityrambe i sin bok Republikken (394c) hvor han sier at de er det klareste eksempelet på poesi hvor poeten er den eneste taleren. Plutark framhevet kontrasten mellom dityrambens ville og ekstatiske karakter med paean, festhymnen.[5] I henhold til Aristoteles var dityramben opprinnelse til den athenske tragedie.[6] En vilt entusiastisk tale eller stykke skrift er fortsatt tidvis beskrevet som dityrambisk.

Historie

[rediger | rediger kilde]
En beruset Dionysus besøker en dramatiker, romersk kopi av en hellenistisk original, nå i Louvre, Paris.

Dityramber ble sunget av korene på øya Delos, men de litterære fragmentene som har blitt bevart er hovedsakelig fra athenske. I Athen ble dityramber sunget av et gresk kor på opp til femti menn eller gutter som danset i en sirkulær formasjon (det er ingen sikre bevis for at de opprinnelig var utkledd som satyrer) og antagelig fulgt av auloer (fløyter). Sangen ville normalt være knyttet til en hendelse til myten om Dionysos.

Antikkens grekere selv listet selv opp blant de særskilte kriteriene til dityramben som dens spesielle rytme, dens auloer akkompagnert i frygisk tonearter (tonos eller harmonia), dens meget utsmykkete ordforråd, dens betydelige fortellende innhold, og dens opprinnelige antistrofiske vesen.[7]

Spill og konkurranser mellom grupper som sang og danset dityramber var en viktig del av de dionysiske festivalene som Dionysia og Lenaia. Hver stamme ville komme med to kor, en med menn og en med gutter, hver ledet av en koryphaios. Resultatet av disse musikalske tvekampene i Athen ble nedtegnet med navnene til de grupper som vant og deres chorêgos (korleder), men ikke poetene som i det store og hele forble ukjente. En suksessfull chorêgos ville motta en statue som ble reist (som han selv måtte påkoste) som et offentlig monument for å feire seieren.

Den tidligste gangen dityrambe ble nevnt er i et fragment fra Arkhilokhos,[8] som hadde sin blomstringstid på første halvdel av 600-tallet f.Kr.: «Jeg vet hvordan det er å lede de hederlige sangene til herren Dionysos, dityrambe, da min forstand var forvirret med vin.» Som en litterær komposisjon for kor er deres inspirasjon ukjent, skjønt den var sannsynligvis gresk ettersom historikeren Herodot uttrykkelig snakker om Arion fra Lesbos som «den første mann vi vet som har komponert dityrambe og gitt navn til den og satt den opp i Korint.»[8] Herodots utsagn bekreftes av andre kilder, selv om Arkhilokhos omtaler dityramber tidlig på 600-tallet f.Kr., mens Arion skal ha holdt til ved hoffet hos Periander som var tyrann i Korint 627-587 f.Kr. Arion ble i Herodots beretning båret i land på ryggen av en delfin som hadde reddet ham fra å drukne. Arion skildres her som en makeløs harpespiller og den første vi kjenner som komponerte en dityrambe, ga den navn og lærte den til et kor i Korint.[9]

Senere eksempler ble dedikert til andre guder, men dityramber ble senere utviklet (tradisjonelt ved Arion) til en litterær form.[10] I henhold til Aristoteles hadde den athenske tragedien utviklet seg fra dityramben; de to formene utviklet seg side ved side for en tid. Den klareste forståelse av dityrambe som en «urkomedie» kommer fra en bevart dityrambe fra Bakchylides, skjønt den ble komponert etter at tragedien allerede var blitt fullt utviklet.[11] Som en dialog mellom mellom en ensom sanger og et kor antyder Bakchylides’ dityrambe hva tragedien kan ha lignet på før Aiskhylos la til en andre skuespiller. Ved 300-tallet f.Kr. var dityrambe i tilbakegang som sjangre, men dityrambiske komposisjoner opphørte ikke helt før en tid etter at Romerriket hadde erobret og overtatt oldtidens Hellas.

Dityrambiske komposisjoner er sjeldne på moderne vesteuropeiske språk. Et kjent unntak er John Drydens Alexander's Feast (1697). Franz Schubert skrev en sang for basstemme (D 801, utgitt i 1826) på teksten Dithyrambe av Friedrich Schiller (1796). Friedrich Nietzsche komponerte et sett av Dionysos-Dithyramben i 1889. Wolfgang Rihm komponerte i 2000 et verk for 30 minutter, Concerto, som hadde undertittelen Dithyrambe og med et partitur for en strykerkvartet og orkester.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Herodot: I.23; Euripides (Bacchae 526ff) og Platon (Laws, 700b, skeptisk) avleder fra di, «både» og thira, «dør», en antydning til Dionysos’ doble fødsel, men dette står ikke opp for moderne lingvistisk forståelse (Harrison 1922:441).
  2. ^ «Dithurambos» i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek-English Lexicon, hos Perseus.
  3. ^ Se Harrison (1922, 436).
  4. ^ Platon: Laws, iii.700 B.
  5. ^ Plutark: On the Ei at Delphi. Plutark selv var en prest for Dionysos ved Delfi.
  6. ^ Aristoteles: Poetikken (1449a10–15): «Uansett, oppstått fra en improviser begynnelse (bade tragedie og komedie — tragedien fra lederne av dityrambe, og komedie fra lederne av de falliske prosesjoner som selv nå fortsetter som en skikk i mange av våre byer), [tragedie] vokste litt for litt, etter hvert som [poetene] utviklet hvilke [nye deler] av det som hadde forsvunnet og hadde gjennomgått mange endringer, kom tragedien til å stoppe opp, ettersom den hadde oppnådd sitt eget vesen», se Janko (1987, 6).
  7. ^ Harvey (1955): Aristoteles nevner i Poetikken (8.7) et mislykket forsøk på å sette den i dorisk toneart.
  8. ^ a b Pickard-Cambridge, Arthur Wallace (1927): Dithyramb, Tragedy and Comedy. 2. Utg. Rev. av T.B.L. Webster, 1962. Oxford: Oxford University Press, 1997. ISBN 0198142277
  9. ^ Herodots beretning om Arion
  10. ^ Feder, (1998, 48).
  11. ^ Se USU.edu og UFL.edu Arkivert 27. juli 2006 hos Wayback Machine..

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Feder, Lillian (1998): The Handbook of Classical Literature. New York : Da Capo Press. ISBN 0306808803.
  • Francis, Eric David, & Vickers, Michael J. (1990): Image and Idea in Fifth-Century Greece. London and New York: Routledge. ISBN 0415019141.
  • Harrison, Jane Ellen (1922): Prolegomena to the Study of Greek Religion. Ny utg. Princeton, NJ: Princeton University Press, 1997. ISBN 0691015147.
  • Harvey, A. E. (1955): «The Classification of Greek Lyric Poetry» i: Classical Quarterly 5.
  • (Aristoteles) Janko, Richard overs. (1987): Poetics with Tractatus Coislinianus, Reconstruction of Poetics II and the Fragments of the On Poets. Cambridge: Hackett. ISBN 0872200337.
  • Pickard-Cambridge, Arthur Wallace (1927): Dithyramb Tragedy and Comedy. 2. Utg. Rev. av Webster, T. B. L. 1962. Oxford: Oxford University Press, 1997. ISBN 0198142277.
  • Pickard-Cambridge (1946): The Theatre of Dionysus in Athens.
  • Pickard-Cambridge (1953): The Dramatic Festivals of Athens.
  • Sourvinou-Inwood, Christiane (2003): Tragedy and Athenian Religion. Oxford: Oxford UP.
  • Trypanis, Constantine Athanasius (1981): Greek Poetry from Homer to Seferis. Chicago: University of Chicago Press. ISBN 0226813169.
  • Wiles, David (1991): The Masked Menander: Sign and Meaning in Greek and Roman Performance. Ny utg. Cambridge: Cambridge University Press, 2008. ISBN 0521543525.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dityrambe&oldid=24741040»