Det vestlige Han-dynasti
Han-dynastiets historie deles opp i Det vestlige- (206 f.Kr.-9 e.Kr.) og Det østlige han-dynasti (25-220 e.Kr). Dynastiet var avbrutt av Xin-dynastiet under keiser Wang Mang som styrte fra 9 til 25 e.Kr.
Det vestlige Han-dynastiet særmerkes av kraftig ekspansjon. Det østlige Han var til å begynne med stabilt, men begynte etter hvert å forvitre. Makten ble mer og mer desentralisert, og i 220 startet en nesten 400 år lang tid med kaos og uro (De tre rikers tid; Jin-dynastiet; Sekstenkongerikene; Nord- og Sør-dynastienes tid).
Under Hans ekspansjoner kom kineserne i kontakt med flere «barbariske» folkeslag. Xiongnufolket i nord utgjorde den største trusselen mot Han, som sendte flere militærekspedisjoner nordover, som til å begynne med hadde stort hell. Kina var i krig med xiongnguene, som var et nomadefolk, mellom 133 f. Kr og 89 e. Kr., da xiongnuene ble slått av Han. Slik fikk Han tilgang til silkeveien, som brakte kinesisk silke til for eksempel Romerriket.
Kineserne knyttet også vennskapsbånd til flere sentralasiatiske stammer. Zhang Qian, en oppdagelsesreisende, gav myndighetene opplysninger om Nord-India og om mulighetene om å utvikle handelsforbindelser der. Samtidig fikk Han også stor innflytelse over dagens Vietnam og Korea.[trenger referanse]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Patricia Buckley Ebrey: The Cambridge Illustrated History of China, Cambridge University Press 1996
- Bai Shouyi: An outline of the history of China, Foreign Languages Press 2008