Zhang Qian

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Zhang Qian forlater keiser Han Wudi for å fare til Sentral-Asia fra 138 til 126 f.Kr. Fremstilling fra Mogaogrottene.
Land besøkt av Zhang Qian, markert blått. Områder omtalt uten personlig besøk markert i hvitt.

Zhang Qian (tradisjonell kinesisk: 張騫; forenklet kinesisk: 张骞; pinyin: Zhāng Qiān, Wade-Giles: Chang Ch'ien, født i 195 f.Kr. i kommanderiet Hanzhong i Kina, død i 113 f.Kr.) var en kinesisk embetsmann som ble sendt ut fra Kina på 100-tallet f.Kr. under Han-dynastiet. Han var den første offisielle diplomaten som kom tilbake med pålitelig informasjon om Sentral-Asia til den kinesiske keiseren Wu av Han. Han spilte også en viktig rolle i den første kinesiske koloniseringen av regionen som i dag er kjent som Xinjiang.

Reisene til Zhang Qian er knyttet til en av de store handelsrutene gjennom Asia, Silkeveien. Reisene hans åpnet Kina mot nye riker og produkter fra en verden som til da var ukjent for kineserene.

Zhang Qian besøkte kongedømmet Dayuan i Ferganadalen, yuezhienes områder i Transoksiana, restene av det gresk-baktriske rike i Daxia og Kangju. Han omtalte også omliggende land som han ikke besøkte, som Anxi, Tiaozhi (Mesopotamia?), Shendu (India) og Wusun.

Zhang Qians fortellinger fra reisene sine i Sentral-Asia er nedskrevne i historieverket Shiji, skrevet av Sima Qian i det første hundreåret f.Kr. I dag blir Zhang Qian regnet som en av Kinas nasjonalhelter og han hylles for sin rolle i åpningen av Kina for handel med resten av verden.

Hans grav ligger i fylket Chenggu i Shaanxi i Kina.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sima Qian: Records of the Grand Historian: Han Dynasty II, oversatt av Burton Watson. New York: Columbia University Press, 1993 (Second Revised Edition)