Japans kommunistiske parti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Japans kommunistiske parti
Nihon kyousantou
Japans kommunistiske parti
Partiets logo.
Erklært ideologiVitenskapelig sosialisme[1]
Grunnlagt15. juli 1922
LederKazuo Shii
PartisekretærAkira Koike
Ungdomsorg.Japans demokratiske ungdomsliga
Hovedkontor4-26-7 Sendagaya, Shibuya, Tokyo 151-8586, Japan
NettstedNettsted
Medlemstall305 000 (2016)[2]
Japans Kommunistiske Partis offisielle flagg.
JKP-medlemmer. Fra venstre: Tokuda Kyuichi, Nosaka Sanzo og Yoshio Shiga.
Kazuo Shii, leder i Japans Kommunistiske Parti siden 2000.

Japans kommunistiske parti (japansk: 日本共産党, Nihon Kyōsan-tō) er et japansk politisk parti, og et av verdens største kommunistpartier. Det er også Japans eldste politiske parti.[3][4]

Partiet har rundt 305 000 medlemmer organisert i 20 000 lokale avdelinger. Partiavisa Shimbun Akahata (norsk: Rødt flagg) ble stiftet i 1928 og publiseres både som dagsavis og ukesavis med et kombinert lesertall på rundt 1,2 millioner. [5][6]

I det siste valget til Underhuset (Shūgiin), avholdt 14. desember 2014, tok partiet 21 av 480 seter.[7]

I det siste valget til Overhuset (Sangiin), avholdt 10. juli 2016, tok partiet 14 av 242 plasser.[8]

Politikk og ideologi[rediger | rediger kilde]

Japans Kommunistiske Parti definerer seg som et demokratisk sosialistisk og antiimperialistisk parti. De jobber for en gradvis overgang fra Japans kapitalistiske økonomi til en sosialistisk økonomi, de ønsker å avskaffe den japanske hæren og avslutte den politiske og militære alliansen med USA. [9][10]

Partiet følger prinsippet om «flertallsrevolusjon», at en hver sosial eller politisk forandring kun bør skje etter at et flertall av befolkningen har støttet den.[11]

Historie og utvikling[rediger | rediger kilde]

JPK ble etablert 15. juli 1922 under det de selv omtaler som det despotiske keiserdømmet. Partiet var opprinnelig Japans representant i den tredje internasjonale, Komintern. JPK var forbudt fra stiftelsen og fram til slutten av den annen verdenskrig. Partiet var en av få politiske grupperinger i Japan som var motstandere av Japans rolle i den annen verdenskrig,[12] og de var tilhengere av frigjøringen av de japanske koloniene Korea og Taiwan.[13] Etter krigen ble partiet legalisert og begynte å stille til valg.

Kritikk av Sovjet[rediger | rediger kilde]

Under Kenji Miyamotos ledelse var JPK åpent kritiske til Sovjetunionens invasjon av Tsjekkoslovakia i 1968,[14] og invasjonen av Afghanistan i 1979.[15] I kjølvannet av det kinesisk-sovjetiske bruddet gjorde JPK seg politisk uavhengig av Sovjetunionens Kommunistiske Parti og kan dermed sammenliknes med de spanske og italienske kommunistpartiene og den eurokommunistiske tradisjonen. Under en konferanse i 1990 uttalte Miyamoto at kommunismens sammenbrudd i Europa ikke representerer noe nederlag for sosialismen, men et nederlag for stalinismen og senere sovjetiske regimer.[16]

Ny vår[rediger | rediger kilde]

Fra 2000-tallet har JPK opplevd medlemsvekst og økt oppslutning, særlig blant den yngre befolkningen.[17][18][19]

Da arbeiderdikteren Takiji Kobayashis roman Krabbeskipet ble utgitt på nytt i 2008 ble den umiddelbart en bestselger med over 507 000 solgte kopier. Den mer enn 80 år gamle romanens salgssuksess ble satt i sammenheng med kommunistpartiets vekst. [20][21][22] Kobayashi var en av kommunistpartiets pionerer, men ble torturert til døde i 1933 bare 29 år gammel.[23]

Etter at Japan i september 2015 passerte en ny kontroversiell militærlov, tok JPK og partileder Kazuo Shii initiativ til å stable på beina en midlertidig koalisjonsregjering bestående av JPK og de øvrige japanske opposisjonspartiene for å få reversert lovgivningen.[24] Det var første gang JPK gikk inn for parlamentarisk samarbeid med andre partier. Forsøket mislykkes, men siden da har JPK vært en drivkraft for å forene opposisjonspartiene og få kastet statsminister Shinzō Abe.[25][26]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Japanese Communist Party: Program of the Japanese Communist Party - Adopted on January 17, 2004 at the JCP 23rd Congress
  2. ^ Japanese Communist Party: What is the JCP? A Profile of the Japanese Communist Party
  3. ^ The Christian Science Monitor: Communist Party makes a comeback ... in Japan
  4. ^ The Foreign Correspondent Club of Japan: Kazuo Shii and the Logic of the "War Bills"
  5. ^ Japanese Communist Party: What is the JCP? A Profile of the Japanese Communist Party
  6. ^ The Economist: Japan's Communist Party : Red revival
  7. ^ The Guardian: Japanese PM Shinzo Abe tightens grip on power with election victory
  8. ^ The Mainichi: 2016 House of Councillors election result infographics
  9. ^ The Economist: Japan's Communist Party : Red revival
  10. ^ Bloomberg: Japan's Communists Flirt With Mainstream in Bid to Unseat Abe
  11. ^ Japanese Communist Party: What is the JCP? A Profile of the Japanese Communist Party
  12. ^ Time Magazine: Communism Is Alive and Well and Living in Japan
  13. ^ Japanese Communist Party: What is the JCP? A Profile of the Japanese Communist Party
  14. ^ The New York Times: Kenji Miyamoto, 98, Leader of Japan’s Communist Party, Dies
  15. ^ Japanese Communist Party: What is the JCP? A Profile of the Japanese Communist Party
  16. ^ The New York Times: Kenji Miyamoto, 98, Leader of Japan’s Communist Party, Dies
  17. ^ The Telegraph: Japan's young turn to Communist Party as they decide capitalism has let them down
  18. ^ The Guardian: Disgruntled Japanese turn to resurgent communists
  19. ^ The Japan Times: JCP uniting with other parties, tries to lose chains of Soviet-era stigma
  20. ^ The Telegraph: Japan's young turn to Communist Party as they decide capitalism has let them down
  21. ^ Reuters: Japan economy angst boosts sales of Marxist novel
  22. ^ Jacobin Magazine: Kobayashi and the Class Struggle
  23. ^ The Telegraph: http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/asia/japan/3218902/The-strange-growth-of-Communist-Japan.html
  24. ^ Japan Press Weekly: JCP proposes establishing a national coalition gov’t to repeal war legislation
  25. ^ Nikkei Asian Review: Opposition must unite to repeal new security laws, leader says
  26. ^ Bloomberg: Japan's Communists Flirt With Mainstream in Bid to Unseat Abe

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]