Hopp til innhold

Den syrisk-ortodokse patriark av Antiokia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi


Den syrisk-ortodokse patriark av Antiokia og hele Orienten er en av de orientalsk-ortodokse kirkenes patriarker og overhodet for den syrisk-ortodokse kirke. Den syrisk-ortodokse patriarken er én av fem patriarker som avleder sin tittel fra det oldkirkelige patriarkatet i Antiokia (de fire andre er den gresk-ortodokse, maronittisk-katolske, melkittisk-katolske og syrisk-katolske). Patriarken har sitt sete i Damaskus.

Den nåværende syrisk-ortodokse patriarken av Antiokia er Ignatius Aphrem II.

konsilet i Kalkedon i 451 oppstod splittelsen mellom de såkalte kalkedonske (de senere ortodokse og katolske) og de ikke-kalkedonske (orientalsk-ortodokse) kirkene. Etter noen år med interne stridigheter førte dette i 518 til at patriarken Severus måtte flykte fra Antiokia til et eksil i Alexandria. Han fortsatte som patriark for syrerne (ikke-kalkedonerne), mens keiseren i Konstantinopel innsatte Paul som ny (melkittisk eller kalkedonsk) patriark i Antiokia. Gjennom århundrer hadde de syriske patriarkene sitt sete i ulike klostre i Mesopotamia, fra 1200-tallet ved Mardin (dagens Tyrkia).

De syriske patriarkene av Antiokia gjennomgikk et nytt skisma i 1782: Etter at den nyvalgte patriarken Ignatius Mikael III Jarweh konverterte til katolisismen og den osmanske sultanen i Konstantinopel bekreftet Ignatius Matteus som motpatriark, var også det syriske (ikke-kalkedonske) patriarkatet av Antiokia delt i to uavhengige linjer, en syrisk-katolsk og en syrisk-ortodoks.

Setet for de syrisk-ortodokse patriarkene ble i 1933 flyttet fra Mardin til Homs (Syria) og i 1959 til Damaskus.

Liste over patriarker

[rediger | rediger kilde]

For patriarker før 1782 se liste over patriarker av Antiokia.

Autoritetsdata