Den kumeiske sibylle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Kumeiske sibylle i det sixtinske kapell
Andrea del Castagno Sibyllen av Cumae,
Freske på tre, 1450

Den kymeiske sibylle eller Cumae-sibyllen er en av de ti sibyller nevnt av Marcus Terentius Varro. Hun skal ga vært en profeterende prestinne som var kommet fra Babylon på 500-tallet f.Kr. for å forestå orakelet i Cumae i nærheten av Napoli.

Det ble fortalt omkring år 520 f. Kr.:

Prestinnen var i besittelse av ni bøker med profetier, de såkalte sibyllinske bøker, som hun tilbød den romerke kong Tarquinius Superbus å kjøpe. Prisen var så avskrekkende høy at kongen avslo handelen. Hun brant da tre av bøkene og tilbød ham de resternde - til samme pris. Tarquinius avslo nok en gang - sibyllen brant tre bøker til - og tilbød kongen de gjenværende til uforandret pris. Nå slo Tarquinius til, anskaffet de tre sistebøkene til full pris og anbragte dem under takvelvet i JupitertempeletKapitol. Historien fortelles i Varros tapte verker som det ble sitert fra i Lactantius' Institutiones Divinae (I: 6) og av Origenes.

I den antikke mytologi var det tale om en rekke sibyller. Det er den betydning som sibyllen i Cumae har fått i romerske legende rsom har gjort henne til den mest kjente av dem. Slik henger det sammen at når det i for eksempel i oldtidens, middelalderens, renessansens litteratur av og til er tale om «sibyllen» (uten nærmere forklaring), så er det nettopp den kumeiske sibylle som er ment. .

Sibyllen av Cumae nevnes blant annet i Vergils verker (Eclogae og Aeneis) og i Petrons (Satyricon), hos Maurus Servius Honoratius som Deiphobe; i senere litteratur er hun med blant annet i Christine de Pizans Le Livre du Chemin de longue estude.

Ovid traderer i sine Metamorfoser[1] også en forvandlingsmythos om sibyllen av Cumae. Når Aeneas en gang oppsøker henne i hennes hule, forteller hun ham at hun har nektet å hengi seg til guden Apollo, men at han hadde lovet å oppfylle ett av hennes ønsker. Hun ønsket deg da så mange leveår som det er støvkorn i en sandhaug, men glemtte imidlertid å samtidig si at hun ville ha denne levetid som ungdommelige år. Det hadde imidlertid guden regnet mede; for han tilbød seg å sørge for også dette dersom hun hengav seg til ham. Men det vegret hun seg mot gang på gang, og nå ble hun eldre og eldre, og klaget at hun av alder nå hadde nådd 700 år, og at hun hadde enda 300 år foran seg og ville i det ytre bli helt ugjenkjennelig, skjønt fremdeles til stede som en stemme.

Denne historien er det Trimalchio henspiller på i Petrons roman Satyricon.[2]. Den forteller at han i sin unggomstid i Cumae[3] hadde sett gutter som hadde spurt sibyllen, som hang i en glassflaske: „Σίβυλλα, τί θέλεις;“ (gresk: «Sibylle, hva vil du?»), - slik som den gang Apollo hadde spurt -, og hun svarte: „ἀποθανεῖν θέλω“ («Dø vil jeg»).

I kunsten finner man Sibyllen av Cumae for eksempel i taket på det sixtinske kapell, malt av Michelangelo, og i Capella Nuova i katedralen i Orvieto, på Gentalteret, - og i en mosaikk i katedralen i Siena med en referanse til Piso som hadde nevnt henne i sine annaler. Den ledsagende latinske tekst lyder:

Et mortis fatum finiet, trium dierum somno suscepto, tunc a mortuis regressus in lucem veniet primum resurrectionis initium ostendens - «Dødens skjebne vil han avslutte, en tre dagers søvn påtar han seg, då vill han vende tilbake fra de døde og komme til lyset og vise oppstandelsens begynnelse.»

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ovid, Metamorfoser 14,130-153
  2. ^ Petron, Satyricon 48
  3. ^ Det dreier seg her muligens ikke om den italienske Cumae, men om en by av samme navn i Anatolia hvorfra Trimalchio stammet: Petronio Arbitro: Satyricon, introduzione, traduzione e note di Andrea Aragosti, s. 242 f., anmerkning 132. ISBN 88-17-17019-4.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Sibyl of Cumae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons