Aulus Gellius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Aulus Gellius
Auli Gellii Noctium Atticarum 1706.jpg
Frontstykket til en latinsk utgave av Noctes Atticæ (Netter i Attika) fra 1706
Fødtca. 130[1][2][3]Rediger på Wikidata
RomaRediger på Wikidata
Dødca. 180[2]Rediger på Wikidata
RomaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Skribent[4][5], jurist, grammatikar, compiler, militær, lyriker, filosofRediger på Wikidata
Embete
Far Aulus Gellius CelerRediger på Wikidata
Nasjonalitet RomerriketRediger på Wikidata

Aulus Gellius (født ca. 125, død en gang etter 180) var en latinsk forfatter og grammatiker (lærer) som sannsynligvis var født og helt sikkert vokst opp i Roma. Han fikk sin høyere utdannelse i Athen, og deretter kom han tilbake til Roma. Han er mest kjent for sitt eneste kjente verk, Noctes Atticæ, Netter i Attika, en samling av notater om grammatikk, filosofi, historie, oldsaker, og andre emner, og er viktig også ved at den bevarer fragmenter fra verkene til mange antikke forfattere som ellers ville ha vært ukjente i dag.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Den eneste kilden til Aulus Gellius' liv er notater han har etterlatt i sine skrifter.[6] Han kom fra en god familie med forbindelser, muligens av nordafrikansk opphav,[7] men han var antagelig født i og helt sikkert vokst opp i Roma. Han reiste mye, særlig i Hellas, og bodde en lengre periode i Athen.[6] Han studerte retorikk under Lukios Kalbenos Tauros og Peregrinus Proteus]; og var også venn med og ble undervist av Favorinos, Herodes Atticus og Fronto.[6]

Etter at han kom tilbake til Roma, fikk han en juridisk stilling.[8] Han ble utnevnt til pretor for å fungere som umpire (dommer) i sivile saker.[6] Hans fødselsdato og dødsdato er ukjente, men etter hans læreres og venners navn å dømme, må han ha levd under keiserne Hadrian, Antoninus Pius og Marcus Aurelius.[6]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Hans eneste kjente verk, Noctes Atticæ, Netter i Attika, har sin tittel fra å ha blitt påbegynt i løpet av lange netter under en vinter han tilbrakte i greske Attika. Han fortsatte verket i Roma. Det er sammensatt fra en Adversaria, «kladdebok», en betegnelse for en samling av kommentarer eller notater, og hvor han skrev ned alt av uvanlig interesse som han hadde hørt i samtaler eller lest i bøker. Den består således av notater om grammatikk, geometri, filosofi, historie, og mange andre emner.[8] En historie er en fabel til Androkles som ofte er inkludert i samlinger av Æsops fabler, men var ikke opprinnelige fra den kilden.

Verket, som bevisst har unngått for bestemt orden eller arrangement, er inndelt i tjue bøker. Alle disse har blitt bevart for ettertiden, unntatt den åttende hvor ingenting gjenstår av, bortsett fra innholdsfortegnelsen. Netter i Attika er verdifull for den innsikt den gir i samfunnets vesen og dets sysler, og ikke minst i de mange utdrag fra tapte verker fra ulike ellers ukjente forfattere i antikken.[8]

Netter i Attika hadde mange lesere i antikken. Forfattere som benyttet denne samlingen var blant annet Apuleius, Lactantius, Nonius Marcellus, Ammianus Marcellinus, den anonyme forfatteren av Historia Augusta, Servius, og Augustin av Hippo. Men mest kjent er hvordan Macrobius, «som, uten å nevne hans navn, siterte Gellius ordrett gjennom hele Saturnalia, og således av det høyeste verdi for teksten.»[9]

Utgaver[rediger | rediger kilde]

Editio princeps (første [trykte] utgave) kom i Roma i 1469. Den første kritiske utgaven er ved Jakob Gronovius (Leiden, 1706). En senere versjon er den til M. Hertz (Berlin, 1883–1885; det er også en mindre utgave av samme forfatter, Berlin, 1886), revidert av C. Hosius, 1903, med bibliografi. Et bind med utvalg, noter og ordliste ble utgitt av Nall (London, 1888). Det er en engelsk oversettelse ved W. Beloe (London, 1795), og en fransk oversettelse (1896).[8][10] En nyere engelsk oversettelse er ved John Carew Rolfe (1927) for Loeb Classical Library. Det finnes også en svensk oversettelse ved Bertil Cavallin utgitt på Forum. (Uddevalla, 1977)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118716735, besøkt 4. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Encyclopædia Universalis, Encyclopædia Universalis-ID aulu-gelle, besøkt 4. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Encyclopædia Britannica 11th edition, besøkt 3. april 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Library of the World's Best Literature[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Mirabile: Digital Archives for Medieval Culture[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e Ramsay, William (1867): «A. Gellius» Arkivert 18. januar 2010 hos Wayback Machine. i: Smith, William: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, 2, Boston, s. 235
  7. ^ Holford-Strevens, Leofranc (2003): Aulus Gellius: an Antonine scholar and his achievement, s. 13–15
  8. ^ a b c d Chisholm, Hugh, red. (1911): «Gellius, Aulus», Encyclopædia Britannica. 11 (11. utg.). Cambridge University Press. s. 558.
  9. ^ Marshall, P.K. (1983): «Aulus Gellius» i: Texts and Transmission: A Survey of the Latin Classics, Oxford: Clarendon Press, s. 176
  10. ^ Gilman, D.C.; Peck, H.T.; Colby, F.M., red. (1905): «Gellius, Aulus», New International Encyclopedia (1. utg). New York: Dodd, Mead.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Oversettelser
  • Nall, George Herbert, red. (1921): Stories from Aulus Gellius. London: Macmillan.
  • Rolfe, John Carew (1927): The Attic Nights of Aulus Gellius. Loeb Classical Library. 3 bind. ISBN 0674992156, ISBN 0674992202, ISBN 0674992342
  • Cavallin, Bertil (1977): Attiska nätter. Uddevalla. Forum.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]