Daniel Mannix
Daniel Mannix | |||
---|---|---|---|
Født | 4. mars 1864[1][2][3][4] Charleville | ||
Død | 6. nov. 1963[1][5] (99 år) Melbourne[6] | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1890–), katolsk biskop (1912–) | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Maynooth University C.B.S. Charleville | ||
Nasjonalitet | Irland Australia | ||
Gravlagt | St Patrick's Cathedral | ||
Daniel Mannix (født 4. mars 1864, død 6. november 1963) er en irsk-født australsk katolsk prest som også var innsatt som erkebiskopen av Melbourne i 46 år. Han var en av de mest innflytelsesrike offentlige personer gjennom det 20. århundre i Australia.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Mannix var sønn av en forpakter i nærheten av Charleville, i County Cork, og han ble utdannet ved de irske skolene i området og studerte til prest ved St Patrick's College.
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble ordinert som prest i 1890. Mannix var president for St. Patrick's College, Maynooth, den irske nasjonale seminaret, fra 13. oktober 1903 til 10. august 1912 da han ble etterfulgt av pastor John F. Hogan. I hans presidentperiode ble han kritisert for å innynde seg hos den britiske kong Edward VII da kongen var på besøk i Maynooth.
Biskop
[rediger | rediger kilde]Mannix ble vigslet som titulærbiskop av Pharsalia, 1. juli 1912. Melbourne var en av de store sentrene for irsk utvandring, der den romersk-katolske kirke var nesten helt irsk. I Australia på denne tiden, ble de fleste irske katolikker vanligvis behandlet med forakt av det anglo-skotske protestantiske flertallet, og de ble sett på som potensielt illojale. Mannix ble dermed sett på med mistenksomhet helt fra starten, og hans militante beslutninger på vegne av et eget katolsk skole system, var i strid med den generelle aksept av det sekulære skolesystemet som fantes på denne tiden. Dette gjorde Mannix straks til en figur av kontrovers.
I 1914 ble Australia med under den første verdenskrig på samme side som Storbritannia og Mannix fordømte krigen ble han viden stemplet som en forræder. Da den australske regjeringen under statsminister Billy Hughes fra Australian Labor Party forsøkte å innføre verneplikt under denne krigen kjempet Mannix kraftig mot den. Når Australian Labor Party var splittet innad angående spørsmålet om innføring av verneplikt, støttet Mannix den katolsk-dominerte anti-verneplikt fraksjonen, ledet av Frank Tudor (selv om Tudor var ikke var katolikk). Ved slutten av den første verdenskrig var Mannix den anerkjente lederen for det irske samfunnet i Australia. Han var forgudet av katolikker, men avskydd av de fleste protestanter.
Mannix støttet flere fagforeninger. I 1920 ble han en frittalende medlem i opposisjon til Industrial Workers of the World (IWW) og kommunistpartiet i Australia. På alle saker som gjaldt seksualmoral, var han tradisjonalistisk og en forsvarer av autoriteten til Kirken. Etter den irske fristaten ble opprettet i 1922, ble Mannix mindre politisk kontroversielt og fiendskapet til ham falmet for det meste. Fra 1930-årene kom han til å se kommunismen som den største trusselen mot kirken og han ble stadig identifisert med politisk konservatisme.
På 1960-tallet var den distinkte identitet til det irske samfunnet i Melbourne på tilbakegang, og de irske katolikkene var stadig i mindretall av folk fra Italia, Malaya og på grunn av andre etterkrigstidens innvandrere katolske. Mannix, som fylte 90 år i 1954, var fremdeles aktiv og ved full autoritet, men han var ikke lenger en sentral skikkelse i politikken i Melbourne. Han døde plutselig den 6. november 1963, i en alder av 99 år, samtidig som den katolske kirken i Australia forberedte seg på å feire den 100-årsdag som skulle arrangeres fire måneder senere.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Giovanni Carlo Boschi (1715-1788) *1760
- Kardinal Bartolomeo Pacca (1756-1844) *1786
- Pave Gregor XVI (1765-1846) *1831
- Kardinal Castruccio Castracane degli Antelminelli (1779-1852) *1844
- Kardinal Paul Cullen (1803-1878) *1850
- Erkebiskop Joseph Dixon (1806-1866) * 1852
- Erkebiskop Daniel McGettigan (1815-1887) *1856
- Kardinal Michael Logue (1840-1924) *1879
- Biskop Daniel Mannix (1864-1963) *1912[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Daniel-Mannix, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dictionary of Irish Biography, Dictionary of Irish Biography-ID 005439[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6g1607x, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 67273892, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID mannix[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ mannix, lest 21. mars 2022