Dagne Arnung
| Dagne Arnung | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. sep. 1919 Nesset prestegård | ||
| Død | 19. des. 2009 (90 år) Sverige | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, art director, billedhugger | ||
| Utdannet ved | Statens håndverks- og kunstindustriskole Kunstakademiet i Dresden | ||
| Nasjonalitet | Norge Sverige | ||
| Gravlagt | Skogskirkegården | ||
Dagne Arnung (født 9. september 1919 på Nesset prestegård i Romsdal, død 19. desember 2009 i Sverige[1]) var en norsk kunstner, illustratør, skulptør og reklametegner.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Dagne Arnung vokste opp i Sigdal og Vestre Toten, der faren hadde presteembeter. Hun tok middelskoleeksamen i Østre Toten, før hun ble elev ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo. Utdanningen der var den gangen treårig, og Arnung hadde Per Krogh som lærer i frihåndstegning, og Carsten Lien som hovedlærer (faglærer). Andre lærere var Karl Høgberg og Carl von Hanno.[2]
I 1938 tegnet Arnung omslaget til Lars Hansens bok Storfossen[2], og i 1939 illustrerte hun eventyrboken Nå kommer julenissene av Ragnhild Wiesener.[2][3]
På begynnelsen av 1940-årene ble hun student ved grafisk avdeling (illustrasjon og reklame) ved Staatliche Meisterschule des Deutschen Handwerks i Dresden. Etter dette var hun i to år elev hos dyremaleren Rudolf Schramm Zittau ved Kunstakademiet i Dresden.[2]
Rundt 1958 ble hun ansatt som reklametegner hos Åhlén & Holm i Stockholm. Noen år senere skal hun for det meste arbeidet for firmaets filialer rundt om i Sverige. Ved siden av dette arbeidet var hun ekstralærer i skrift ved Stockholms Stads Handelsskola.[2]
I 1964 arbeidet hun noen måneder i Zürich som reklametegner.[2] Der skapte hun blant annet den visuelle identiteten for firmaet Jelmolis vårkolleksjon, produserte skulpturer til en utstilling om Israel, og laget reklame for firmaet BOAC. Den skulpturteknikken hun hadde lært i Dresden var til da ukjent i Sverige, og etter hjemkomsten fikk hun svært god respons på en serie skulpturer hun laget til Åhléns vårutstilling Festa Italiana. På 1960-tallet var hun ellers spesielt interessert i å arbeide med lettbetong som materiale for skulpturer.
Hun bodde i Sverige resten av sitt liv, og døde 19. desember 2009. Gravstedet hennes finnes på Skogskyrkogården i Stockholm.[1]
Familie[rediger | rediger kilde]
Dagne Arnung var datter av sogneprest Nils Andreas Arnung (født Andersen; 1875–1942) og Astrid født Kobro (1884–?).[4] Faren fikk tillatelse til å endre etternavn til Arnung ved kongelig resolusjon av 31. august 1907.[5] Hun hadde en søster og en bror. Dagne Arnung forble ugift.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b svenskagravar.se: Arnung, Dagne, besøkt 4/11 2020.
- ^ a b c d e f Tandberg, Elisa (1968). «Supplementbind til Abel-boken». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. Besøkt 4. november 2020.
- ^ «Dette skrev kvinner : bibliografi over norske kvinnelige forfattere med debut før 1931». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. Statens bibliotekhøgskole. 1984. Besøkt 4. november 2020.
- ^ «Studentene fra 1896 : minneblad til 50-års jubileet 2. september 1946». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. 1946. Besøkt 4. november 2020. «Arnung, Nils»
- ^ «Slegten Kobro». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. Besøkt 4. november 2020.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Tandberg, Elisa (1968). Supplementbind til Abel-boken. Oslo: [s.n.] s. 54–55.