Cyrus Field

Cyrus Field
Født		20. okt. 1819 Stockbridge
Død		12. juli 1892 (72 år) Irvington
Beskjeftigelse		Gründer, investor, oppfinner
Far		David Dudley Field I
Mor		Submit Dickinson Field
Søsken		6 oppføringer Emilia Field Brewer David Dudley Field II Stephen Johnson Field Henry Martyn Field Jonathan Edwards Field Matthew Dickinson Field
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		Stockbridge Cemetery
Utmerkelser		Kongressens gullmedalje
Signatur
Cyrus Field på Commons

Cyrus West Field (født 30. november 1819, død 12. juli 1892) var en amerikansk forretningsmann og finansmann som, sammen med andre entreprenører, opprettet Atlantic Telegraph Society og la den første telegrafkabel over Atlanterhavet i 1858.

Tidlig liv

Field ble født i Stockbridge, Massachusetts til Rev. David Dudley Field, Menighetsprest, og Submit Dickinson Field, datter av kaptein Noah Dickinson fra Somers, Connecticut. Han var det åttende av ti barn, hans brødre var blant andre av David Dudley Field, Jr, Henry Martyn Field og Stephen Johnson-Field, den 38.,USAs Høyesterettsdommer, blant andre søsken. Da han var 15 år gammel reiste Field til New York, hvor han ble ansatt som visergutt hos A. T. Stewart & Co., et tørrvarefirma. Han begyte i en bedrift som lærling, og tjente femti dollar i sitt første år som volontør, hans lønn ble doblet året etter Etter tre år, reiste han tilbake til Stockbridge, men dro tilbake til New York senere i sin karriere. Foeld giftet seg med Mary Bryan Stein 2.,desember 1840, to dager etter at han fylte tjue-en, og de fikk sju barn.

Starter egen bedrift

Selv om han hadde mange karrierevalg, valgte han business. Først arbeidet han for sine brødre, David Dudley Field, Jr, og Matt Dickinson Field. I 1838, og han aksepterte et tilbud fra sin bror, Matthew om å bli hans assistent i papirproduksjon virksomheten, Columbia Mill, i Lee, Massachusetts. Våren 1840, brgynte han i egen virksomhet, papirindustri i Westfield, Massachusetts. Samme år ble han en junior partner i E. Root & Co., et engros papirfirma basert i New York, med ansvar for å føre tilsyn med kunder og gjennomføre salg utenfor New York. Etter seks måneder, klarte ikke E. Root & Co. å dekke sin store gjeld. Field forhandlet med kreditorene, oppløste det gamle firmaet, og startet et nytt partnerskap med sin svoger, Joseph F. Stone, registrerte firmaet som Cyrus W. Field & Co. Han klarte seg bra i business, leverte forsyninger til papirfabrikker i Nordøst, eiet av Crane & Company, og kjøpte de ferdige produktet engros. Gjennom sitt harde arbeid og lange timer, ble den unge papirhandler i stand til å tilbakebetale uoppgjort gjeld og lykkes i næringslivet ved å betjene et voksende marked av tabloidaviser, kiosklitteratur og behovet for papir til aksjer og obligasjoner. Field ble til slutt en av de rikeste menn i New York. I mars 1853, betalte han all tidligere uoppgjort gleld etter i E. Root & Co.'s insolvens, gjeld hele beløpet med renter, ikke under noen juridisk forpliktelse til å gjøre det. Blant de mottatte kommentarer var denne:

Your only inheritance was a load of debt, cast upon you at the commencement of your business life, which was not caused by lack of foresight or fault on your part. You bore up under this heavy burden and paid it as not one in thousands could or would have done, and by this very act you laid broad the basis of your subsequent success.

Midtveis i livet

Cyrus Field, c. 1860

Fortjenesten fra virksomheten tillot Field delvis å fratre ved fylte 34 år med en formue på 250 000 dollar og bygge et hus i Gramercy Park. I 1850-årene finansierte han maleren Frederic Edwin Churchs ekspedisjoner til Andesfjellene som lette etter nye landskap for sin kunst. Field håpet å lokke investorer til Sør-Amerika for å støtte sin virksomhet der.

Field vendte nå sin oppmerksomhet til telegrafi etter at han ble kontaktet i januar 1854 av Fredrik Newton Gisborn, en canadisk ingeniør, som tok sikte på å etablere en telegrafiforbindelse mellom St. John's, Newfoundland og New York, og startet arbeidet, men mislyktes på grunn av mangel på kapital. Senere det året dannet han, sammen med Peter Cooper, Abram Stevens Hewitt, Moses Taylor og Samuel F. B. Morse den såkalte Cable-Cabinet av gründere, investorer og ingeniører. Gjennom dette Cable Cabinet, - anla Field instrumental en 650 km lang telegrafkabel mellom St. John's, Newfoundland med Nova Scotia, forbandt den med telegraflinjer fra USA Amerikanske investorer tok over Gisbornes foretak og dannet et nytt selskap kalt New York, New Foundland, and London Telegraph Company (N. Y. N. L. T. C.) etter at Field overbeviste Cable-Cabinet å forlenge linjen fra Newfoundland til Irland.

Neste år dannet da samme investorer Western Union og begynte å kjøpe opp andre selskaper, rasjonalisere de inn i et konsolidert system som gikk fra Maine til Gulfkysten, systemet var Western Unions andre

I 1857, etter å sikret seg finansiering i England og støtte fra de amerikanske og britiske myndigheter, begynte det nye selskapet å legge den første transatlantiske telegrafkabel. De benyttet det grunne undersjøiske platå som gikk mellom Irland og Newfoundland. Kabelen ble offisielt åpnet 16. august 1858 da Dronning Victoria sendte President James Buchanan en melding i morse. Selv om jubelen på prestasjon var enorm, ble selve kabelen ble kortvarig: den røk tre uker etterpå, og ble ikke reparert før i 1866.

Under Finanskrisen i 1857 ble Fields papirindustri oppløst, og Peter Cooper, hans nabo i Gramercy Park, var den eneste som holdt ham fra å gå under. Den 26. august 1858 kom Field tilbake til en triumferende hjemkomst i Great Barrington, Massachusetts, ble mødt med:

Dette er Massachusetts' gutten som gjorde det bra. Det har vært en flott dag her,

utbasunerte The New York Times,

Den festen ble gitt for å ønske velkommen til Cyrus W. Field, Esq., den verdenskjente anlegger av Atlanterhavet Telegraph Kabel-ordningen, som har vært så vellykket.

Fields aktiviteter brakte ham i kontakt med en rekke fremtredende personer på begge sider av Atlanterhavet, inkludert Lord Clarendon og William Ewart Anton, den britiske finansministeren på den tiden. Field kommuniserte med Gladstone under midten på den amerikanske borgerkrigen, da tre brev han mottok fra Gladstone mellom 27. november 1862 og 9. desember 1862 forårsaket problemee, , fordi disse viste støtte til de sørlige statene, Amerikas konfødererte stater.

Prosjektet lykkes

I 1866 hadde Field fått lagt en ny, mer holdbar kabel. Han brukte Brunels skip SS «Great Eastern». «Great Eastern» var på den tiden det største havgående skip. Hans nye kabel etablerte nesten umiddelbar kommunikasjon på tvers av Atlanterhavet. På sin retur til Newfoundland fikk han reparert kabelen han hadde forsøkt å legge året før, og gjorde den til en backup-kabel.

I 1867 fikk Field en gullmedalje fra den amerikanske kongressen og premie på Verdensutstillingen i Paris for sitt arbeid med den transatlantiske kabel.

De senere år

På 1870-og 80-tallet gikk Field inn i transportvirksomhet. Han ble president for the New York Elevated Railroad Company i 1877-1880 og samarbeidet med Jay Gould på å utvikle Wabash Railrod. Han eide også Mail and Expressen New York-avis. Dårlige investeringer fratok Field hans formue. Han levde beskjedent i løpet av de siste fem årene han levde i hjemstedet Stockbridge, Massachusetts, og døde i 1892 72 år gammel

Minne

Field og hans kone er gravlagt i Stockbridge, Massachusetts i Stockbridge Cenetery i Berkshire County. På hans gravstøtte står, som : CYRUS WEST-FIELD som med mot, energi og utholdenhet anla Atlanterhavets Telegrafkabel

Cyrus Field Road, i Irvington, New York, hvor han døde, er oppkalt etter ham.

Litteratur

• Cyrrus Field er omtalt i Stefan Zweigs bok: Evige øyeblikk.13 historiske miniatyrer i novellen «Det første ord over oseanet»