Cygnus X-1

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Cygnus X-1/HDE 226868
Cygnus IAU.svg
Cercle rouge 100%.svg

Cygnus X-1s posisjon (innsirklet) til venstre for Eta Cygni i stjernebildet Svanen.[1]
Observasjonsdata
Epoke J2000
StjernebildeSvanen
Rektascensjon19t 58m 21.67595s[2]
Deklinasjon+35° 12′ 05.7783″[2]
Tilsynelatende
størrelsesklasse
(V)
8.95[3]
Karakteristikk
SpektralklasseO9.7Iab[3]
Fargeindeks U–B−0.30[4]
Fargeindeks B–V+0.81[4]
Astrometri
Radialhastighet (Rv)−13[3] km/s
Egenbevegelse (μ)RA: −3.37[2] mas/år
DEK: −7.15[2] mas/år
Parallakse (π)0.539 ± 0.033 mas[6]
Avstand6 100 ± 400 ly
(1 900 ± 100 pc)
Absolutt størrelsesklasse (MV)-6,5±0,2[5]
Detaljer
Masse14-16[7] M
Radius20–22[8] R
Overflategravitasjon
(log g)
3,31±0.07[9]
Luminositet3–4×105[8] L
Temperatur31 000[10] K
Alder5 millioner[11] år
Andre betegnelser
AG/AGK2+35 1910, BD+34 3815, HD/HDE 226868, HIP 98298, SAO 69181, V1357 Cyg.[3]

Cygnus X-1, ofte forkortet Cyg X-1,[12] også betegnet HDE 226868, er en velkjent røntgenkilde og kandidat til å være et sort hull,[13] beliggende i stjernebildet Svanen. Den ble oppdaget under en rakettflyvning og er en av de sterkeste røntgenkildene sett fra jorden, med topper av røntgenflukstetthet på 2,3×10-23 W m-2 Hz-1 (2,3×103 Jansky).[14][15] Cygnus X-1 var den første røntgenkilden som bredt ble akseptert å være en sort hull-kandidat, og den er fremdeles blant de mest studerte astronomiske objektene i sin klasse. Estimater antyder at Cygnus X-1 nå har en masse på ca. 14,8  ganger massen til Solen,[7] og den har vist seg å være alt for kompakt til å være noen form for vanlig kjent stjerne eller andre sannsynlige objekter utenom sort hull. I så tilfelle er radien av hendelseshorisonten ca. 44 km.[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Trykte kilder
  • Abrams, Bernard; Stecker, Michael (1999). Structures in Space: Hidden Secrets of the Deep Sky (engelsk). Springer. s. 91. ISBN 1-85233-165-8. «Eta Cygni er 25 bueminutter vest-sørvest for denne stjernen.» 
  • Bregman, J.; m.fl. (1973). «Colors, magnitudes, spectral types and distances for stars in the field of the X-ray source Cyg X-1». Lick Observatory Bulletin (engelsk). 647: 1. Bibcode:1973LicOB..24....1B. 
  • Lewin, Walter; Van Der Klis, Michiel (2006). «Compact Stellar X-ray Sources» (engelsk). Cambridge University Press: 159. ISBN 0-521-82659-4. 
  • Ninkov, Z.; Walker, G.A.H.; Yang, S. (1987). «The primary orbit and the absorption lines of HDE 226868 (Cygnus X-1)». Astrophysical Journal (engelsk). 321: 425–437. Bibcode:1987ApJ...321..425N. doi:10.1086/165641. 
Nettsider o.l.
  • Harko, T. (28. juni 2006). «Black Holes» (engelsk). University of Hong Kong. Arkivert fra originalen 10. februar 2009. Besøkt 11. oktober 2014. 
  • «2010 X-Ray Sources». The Astronomical Almanac (engelsk). U.S. Naval Observatory. Besøkt 11. oktober 2014.  gir en rekkevidde på 235–1 320 μJy ved energinivåer på 2–10 kEv, hvor en Jansky (Jy) er ×10-26 Wm-2 Hz-1.


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: Sky map 19h 58m 21.6756s, +35° 12′ 05.775″