Curzio Malaparte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Curzio Malaparte
Curzio Malaparte.jpg
Født Kurt Erich Suckert
9. juni 1898
Prato
Død 19. juli 1957 (59 år)
Roma
Nasjonalitet Italia

Curzio Malaparte (født 1898, død 1957) var en italiensk krigsjournalist og forfatter som skrev om samtiden.[1]

Egentlig het han Kurt Erich Suckert, oppvokst i Prato i Toscana. Han ble fascist og gikk i 1922 Marsjen mot Roma. Så skiftet han navn i 1925.[2] Fra 1928 til 1931 var han redaktør i La Stampa, samt skrev fascistiske og pro-Stalinistiske bøker. Så ble han ekskludert i 1933 og forvist til de Lipariske øyer ved Sicilia. Fra 1935 bor han på Capri og blir kjæreste med Virginia Agnelli (1899–1945), den styrtrike og adelige svigerdattera til Fiat-grunnlegger Giovanni Agnelli (sen).[3]

Under den andre verdenskrig ble Virginia ifølge Arneberg fengslet,[4] og Malaparte forlot fascismen. Etter krigen skrev han om sine krigsopplevelser på Østfronten og på 1950-tallet om nykommunismen i Kina under Mao. Han nektet for at han var kommunist,[5] men testamenterte sin Villa Malaparte til kineserne.

Anne Arneberg vant Kritikerprisen 2015 for oversettelsen av Malaparte's "Kaputt" fra 1944, som ifølge Morgenbladet handlet om kollektiv bruk av vold,[6] basert på reiser han gjorde til Etiopia, Ukraina og Finland for Corriere della Sera.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Malaparte, Curzio (1944). Kaputt. Oslo: Aschehoug.  [Oversatt 1948 av J. O. Dedekam; ny oversettelse i 2015 ved Anne Arneberg]
  • La Pelle, 1949. Om de alliertes beleiring av Napoli i 1943.
  • Io in Russia e in Cina, 1958. Om turen til Sovjet og Kina.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Curzio Malaparte i Store Norske Leksikon.
  2. ^ a b Anne Arneberg, Den upålitelige fascisten i Klassekampen den 20. juni 2015.
  3. ^ Hvem skal styre Fiat? i Dagens Næringsliv den 2. desember 2000.
  4. ^ Anne Arneberg, Kvinnen som reddet Roma i Aftenposten den 16. mai 2015.
  5. ^ Alf E. Bjerke, Hvem var Malaparte?, kronikk i VG den 5. september 1957.
  6. ^ Haagensen, Olaf. «I dyrets tegn». morgenbladet.no. Besøkt 3. november 2016.