Curzio Malaparte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Curzio Malaparte
Curzio Malaparte.jpg
FødtKurt Erich Suckert
9. juni 1898[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Prato[5]Rediger på Wikidata
Død19. juli 1957[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (59 år)
Roma[6][5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
9 oppføringer
Filmregissør, manusforfatter, journalist[4], diplomat[4], skribent[4], krigskorrespondent, romanforfatter, essayist, dramatiker[4]Rediger på Wikidata
Utdannet ved La SapienzaRediger på Wikidata
Parti Partito Nazionale FascistaRediger på Wikidata
Nasjonalitet Italia (19461957), Kongedømmet Italia (18981946)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Krigskors for militær tapperhetRediger på Wikidata
Signatur
Curzio Malapartes signatur

Curzio Malaparte (født 1898, død 1957) var en italiensk krigsjournalist og forfatter som skrev om samtiden.[7]

Egentlig het han Kurt Erich Suckert, oppvokst i Prato i Toscana. Han ble fascist og gikk i 1922 Marsjen mot Roma. Så skiftet han navn i 1925.[8] Fra 1928 til 1931 var han redaktør i La Stampa, samt skrev fascistiske og pro-Stalinistiske bøker. Så ble han ekskludert i 1933 og forvist til de Lipariske øyer ved Sicilia. Fra 1935 bor han på Capri og blir kjæreste med Virginia Agnelli (1899–1945), den styrtrike og adelige svigerdattera til Fiat-grunnlegger Giovanni Agnelli (sen).[9]

Under den andre verdenskrig ble Virginia ifølge Arneberg fengslet,[10] og Malaparte forlot fascismen. Etter krigen skrev han om sine krigsopplevelser på Østfronten og på 1950-tallet om nykommunismen i Kina under Mao. Han nektet for at han var kommunist,[11] men testamenterte sin Villa Malaparte til kineserne.

Anne Arneberg vant Kritikerprisen 2015 for oversettelsen av Malaparte's "Kaputt" fra 1944, som ifølge Morgenbladet handlet om kollektiv bruk av vold,[12] basert på reiser han gjorde til Etiopia, Ukraina og Finland for Corriere della Sera.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Malaparte, Curzio (1944). Kaputt. Oslo: Aschehoug.  [Oversatt 1948 av J. O. Dedekam; ny oversettelse i 2015 ved Anne Arneberg]
  • La Pelle, 1949. Om de alliertes beleiring av Napoli i 1943.
  • Io in Russia e in Cina, 1958. Om turen til Sovjet og Kina.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Curzio-Malaparte, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002998, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e f The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 90925, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), «Малапарте Курцио», besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Curzio Malaparte i Store Norske Leksikon.
  8. ^ a b Anne Arneberg, Den upålitelige fascisten i Klassekampen den 20. juni 2015.
  9. ^ Hvem skal styre Fiat? i Dagens Næringsliv den 2. desember 2000.
  10. ^ Anne Arneberg, Kvinnen som reddet Roma i Aftenposten den 16. mai 2015.
  11. ^ Alf E. Bjerke, Hvem var Malaparte?, kronikk i VG den 5. september 1957.
  12. ^ Haagensen, Olaf. «I dyrets tegn». morgenbladet.no. Besøkt 3. november 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]