Curzio Malaparte
| Curzio Malaparte | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Kurt Erich Suckert 9. juni 1898[1][2][3][4]  Prato[2][5] | ||
| Død | 19. juli 1957[1][2][3][4] (59 år) Roma[6][2][5] | ||
| Beskjeftigelse | Filmregissør, manusforfatter, journalist, diplomat, skribent, krigskorrespondent, romanforfatter, essayist, dramatiker, lyriker | ||
| Utdannet ved | La Sapienza Convitto Nazionale Cicognini | ||
| Partner(e) | Virginia Bourbon del Monte (1930-årene) | ||
| Parti | Partito Nazionale Fascista | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–)[7] Kongedømmet Italia (–1946)[2] | ||
| Utmerkelser | Krigskors for militær tapperhet | ||
| Signatur | |||
 | |||
Curzio Malaparte (Født Kurt Erich Suckert; 1898–1957) var en italiensk krigsjournalist og forfatter som skrev om samtiden.[8]
Malaparte var oppvokst i Prato i Toscana. Han ble fascist og gikk i 1922 Marsjen mot Roma. Så skiftet han navn i 1925.[9] Fra 1928 til 1931 var han redaktør i La Stampa, samt skrev fascistiske og pro-Stalinistiske bøker. Så ble han ekskludert i 1933 og forvist til de Lipariske øyer ved Sicilia. Fra 1935 bodde han på Capri og deretter blir sammen med Virginia Agnelli (1899–1945), den styrtrike og adelige svigerdattera til Fiat-grunnlegger Giovanni Agnelli (sen).[10]
Under den andre verdenskrig ble Virginia ifølge Arneberg fengslet,[11] og Malaparte forlot fascismen. Etter krigen skrev han om sine krigsopplevelser på Østfronten og på 1950-tallet om nykommunismen i Kina under Mao. Han nektet for at han var kommunist,[12] men testamenterte sin Villa Malaparte til kineserne.
Anne Arneberg vant Kritikerprisen 2015 for oversettelsen av Malaparte's "Kaputt" fra 1944, som ifølge Morgenbladet handlet om kollektiv bruk av vold,[13] basert på reiser han gjorde til Etiopia, Ukraina og Finland for Corriere della Sera.
Her er han forvist til de Lipariske øyer, 1934
Curzio likte seg på Capri og bygget Villa Malaparte i 1938
Utgivelser
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Curzio-Malaparte, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 4 5 Dizionario degli scrittori italiani contemporanei pseudonimi: 1900-1975, side(r) 173[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002998, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Kunstarkivet, abART person-ID 90925, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), «Малапарте Курцио», besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ↑ LIBRIS, Libris-URI 97mpqjkt4821x5h, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Curzio Malaparte i Store Norske Leksikon.
- 1 2 Anne Arneberg, Den upålitelige fascisten i Klassekampen den 20. juni 2015.
- ↑ Hvem skal styre Fiat? i Dagens Næringsliv den 2. desember 2000.
- ↑ Anne Arneberg, Kvinnen som reddet Roma i Aftenposten den 16. mai 2015.
- ↑ Alf E. Bjerke, Hvem var Malaparte?, kronikk i VG den 5. september 1957.
- ↑ Haagensen, Olaf. «I dyrets tegn». morgenbladet.no. Besøkt 3. november 2016.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Curzio Malaparte – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Curzio Malaparte på Internet Movie Database
- (sv) Curzio Malaparte i Svensk Filmdatabas
- (fr) Curzio Malaparte på Allociné
- (en) Curzio Malaparte på AllMovie
- (en) Curzio Malaparte hos The Movie Database