Cubas flagg
Cubas flagg består av tre blå striper på hvit bunn og et rødt triangel med en hvit stjerne. Flagget er i størrelsesforholdet 1:2.
De blå stripene symboliserer landets tre opprinnelige provinser, mens de hvite stripene står for den revolusjonære saks renhet. Triangelen står for frihet, likhet og brorskap, mens den røde fargen skal representere de blodige slag som er kjempet for nasjonens selvstendighet. Den hvite stjernen symboliserer nasjonal selvstendighet.
Flagget ble offisielt godkjent 20. mai 1902, men har røtter tilbake til 1849. Flagget ble skapt under et møte av eksil-kubanere i New York i juni 1849, som et symbol for uavhengighetskampen mot kolonimakten Spania. General Narcisio Lòpez regnes som opphavsmann til flagget, mens Emilia Teurbe Tolón skal ha sydd det første virkelige flagget. Dette første eksemplaret av flagget fant senere vegen til Cuba og ble mønster for det uavhengige Cubas flagg. Flagget har siden forblitt uendret under skiftende politiske regimer. Den hvite stjernen er Lòpez' «La Estrella Solidaria» - den ensomme stjernen [1] Cubas flagg har stått modell for utformingen av Puerto Ricos flagg der blått og rødt har byttet plass, begge flaggene ble formgitt samtidig av de samme aktivistene.
Cubas flagg benyttes uforandret i funksjonene som nasjonalflagg, handelsflagg, statsflagg og orlogsflagg. Sjøforsvarets gjøs er vannrett delt med blå nederst og det øvre feltet delt loddrett i like store røde og hvite felter. En hvit stjerne finnes i det røde feltet. Det som i dag er Cubas orlogosflagg, ble mellom 1868 og 1878 brukt av Carlos Manuel de Céspedes og frigjøringsbevegelsen.
Andre flagg[rediger | rediger kilde]
Flagget ble brukt av 26. juli-bevegelsen i revolusjonen og kampen mot Batista-regimet. Flaggets farger minner om er fra det røde flagget brukt under den franske revolusjonen. Det sorte symboliserer ideen «Friheten eller døden»
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Flagg og riksvåpen 2006, s.31
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Album des pavillons nationaux et des marques distinctives. National flags and distinctive markings, Service hydrographique et océanographique de la marine, Brest, 2000
- Røsjø, Bjarne (oversetter): Flagg og riksvåpen, 2006
- Whitney Smith: Den store flagbog. Alverdens flag gennem tiderne, København, 1977