Glansmøll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Cosmopterigidae)
Hopp til navigering Hopp til søk
Glansmøll
Macrobathra chrysotoxa
Macrobathra chrysotoxa
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cosmopterigidae
Heinemann & Wocke, 1876
Norsk(e) navn: glansmøll
Hører til: Gelechioidea, Ditrysia, Heteroneura,
sommerfugler,
insekter
Antall arter: ca. 1650 beskrevne, seks i Norge
Habitat: terrestrisk, larvene i mange ulike miljøer
Utbredelse: alle verdensdeler bortsett fra Antarktis
Delgrupper:

Glansmøll (Cosmopterigidae) er en artsrik familie av små, slanke sommerfugler som hører til den store gruppen Gelechioidea. Gruppen har tilpasset seg en lang rekke ulike plantefamilier, og noen arter lever også av dødt plante- eller dyremateriale, det er også enkelte som har blitt rovdyr. Særlig på Hawaii, der det finnes 350 arter, har denne familien utviklet seg til å bruke et meget vidt spektrum av økologiske nisjer. Blant annet er larver av denne familien de eneste sommerfugllarvene man vet om som lever av snegler.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små (vingespenn 6 – 25 mm), vanligvis slanke sommerfugler, brokete farget i brunt, gult, rødt, svart og metallisk hvitt. Hodet er middels stort, med en velutviklet sugesnabel som er skjellkledt ved roten. Labialpalpene er forholdsvis lange og tynne, antennene er trådformede og vanligvis litt kortere enn forvingene. Disse er vanligvis lange og smale, tilspissede ytterst, med lange hårfrynser i den ytterste tredjedelen av bakkanten. Hos slekten Cosmopterix er vingene farget i oransje, brunt, svart og hvitt, hos Sorhagenia er de mørkt brunspraglete. Bakvingene er tilspissede, varierende mellom avlangt ovale og svært smale, stavformede. De har lange hårfrynser både langs for- og bakkanten. Beina er forholdsvis lange og slanke, med markerte sporer.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Glansmøllene viser et meget vidt spenn i økologi og utnytter mange forskjellige nisjer. De fleste har larver som er planteetere, og medlemmer av familien angriper over 25 forskjellige plantefamilier. Vanligvis minerer de i blader, skudd eller blomster. Slekten Cosmopterix lever på forskjellige storvokste gress, mens de nordiske artene i slekten Sorhagenia lever på trollhegg (Frangula alnus) og geitved (Rhamnus cathartica). Andre lever av frø, under barken på døde trær, eller av dødt vegetabilsk eller animalsk materiale, blant annet i gamle vepsebol. Noen arter har også larver som er rovdyr.

Radiasjon på Hawaii[rediger | rediger kilde]

I slekten Hyposmocoma har det utviklet seg rundt 350 arter på Hawaii-øyene. Dette er et godt eksempel på adaptiv radiasjon, der en stamart har nådd fram til en øygruppe der det fantes mange ubenyttede nisjer. Denne artens etterkommere har utviklet seg i mange ulike retninger for å fylle disse nisjene, og resultatet er at vi har en lang rekke nært beslektede (men ikke nødsvendigvis veldig likt utseende) arter som utnytter et vidt spektrum av ressurser. Hyposmocoma- artene på Hawaii fyller de fleste nisjene som finnes for sommerfugler på øygruppen.

Noen er rovdyr[rediger | rediger kilde]

Det er relativt uvanlig at sommerfugllarver opptrer som rovdyr, men flere grupper av glansmøll har utviklet et slikt levevis. Artene i slekten Euclemensia lever av skjoldlus (Coccoidea). Mer uvanlig er fire arter av HyposmocomaHawaii, som lever av snegler som de fanger i fangstnett av silke. Fenomenet ble kjent i 2005 (Rubinoff og Haines 2005), og det er det eneste kjente tilfelle av at sommerfugllarver angriper levende bløtdyr. Byttet er skallbærende landsnegler av en bestemt slekt, som spises levende etter at de har festet seg i fangstnettet. Etterpå kan larven noen ganger feste det tomme sneglehuset til den hylsteret av silke den omgir seg med, kanskje som en slags kamuflasje.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Treliste

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
  • Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe, Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norsk institutt for skogforskning, Ås. ISBN 82-995095-1-3
  • Nettsiden Norges sommerfugler: [2]
  • Rubinoff, D. & Haines, W.P. (2005) Web spinning caterpillar stalks snails. Science 309: 575.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]