Constantin-François Volney

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Constantin-François Volney
Volneys grav på Père-Lachaise-kirkegården i Paris

Constantin-François Chasseboeuf Boisgirais, Conte de Volney (født 3. februar 1757 i Craon i Maine-et-Loire i Frankrike, død 25. april 1820 i Paris) var en fransk filosof, historiker, orientalist og politiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Constantin François Chassebœuf tilhørte en velberget familie, og studerte juridiske, medisinske og historiske studier i Paris.

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Han opptrådte som forfatter med blant annet Mémoire sur la Chronologie d’Hérodote. Dette fikk Claude Adrien Helvétius til å knytte ham til kretsen rundt seg, og han ble oppmuntret i sitt virke av baron d'Holbach og andre antikristne og materialistiske tenkere. I perioden 1782-86 foretok han en ferd i Orienten i den hensikt å finne mulige vitenskapelige argumenter av kronologisk art for på denne måte å tilbakevise forskjellige bibelske tradisjoner.

Etter å ha lært seg arabisk i et klosterLibanon, levde han blant arabiske stammer, vandret gjennom Syria og Egypt samt delgav sine ytterst detaljerte iakttagelser i Voyage en Syrie et en Égypte (2 bind, 1787). I sitt skrift Considérations sur la guerre des turcs et de la Russie (1788) ivret han for at Frankrike burde bemektige seg Egypt.

Den franske revolusjon[rediger | rediger kilde]

Som represtentant for tredjestanden ved 1789 års stenderforsamling og senere i den konstituerende nasjonalforsamlingen, tok Volney det første initiativet i spørsmålet om inndragning av kirkegodset. Volney slo seg i 1792 for en tid ned på Korsika og innførte der dyrkingen av sukkerrør og indigo.

Hans opposisjon mot skrekkveldets menn første til at han ble kastet i fengsel i 1793, men han unngikk giljotinen og ble sluppet etter Robespierres fall (juli 1794). Han var deretter i ett år lærer i historie ved den nyopprettede École normale, men emigrerte i 1795, misfornøyd med revolusjonens håpløse vending, til Nordamerika. Der ble han mistenkt for å være fransk spion. Velberget tilbake i Frankrike i 1798, ble han av av Napoleon Bonaparte i 1799 utnevnt til senator og ble så opphøyd til grevestanden i 1808. I 1814 ble Volney utnevnt til pair av Frankrike.

Av Institut de France ble Volney medlem ved dets stiftelse i 1795. Han donerte en pris til å bli utdelt årlig av instituttet for et fremstående arbeide om østerlandske språk. I 1803 ble han innvalgt i Det franske akademi (stol 24).

Verk[rediger | rediger kilde]

Volneys mest kjente arbeide var Les ruines, ou meditations sur les revolutions des empires (1791), hvori han satte kulturutviklingen i belysning av den materialistiske tidsfilosofiens, og blant annet ville avdekke at alle religioner var skapelser av frykt hos folket og beregning hos presteskapet. Her took Volney blant annet til orde for at Jesus Kristus ikke var en historisk person, men en mytisk skikkelse med egyptiske røtter.

Blant Volneys øvrige arbeider kan nevnes La loi naturelle, ou catéchisme du citoyen français (1793), et forsøk til en materialistisk sedelære, Tableau du clìmat et du sol des Etats-Unis d’Amérique (2 bind, 1803), Recherches nouvelles sur L’histoire ancienne (3 bind, 1814) og Simplification des langues orientales (1795) og L’alphabet européen appliqué aux langues asiatiques (1818).

Volneys Oeuvres complètes ble utgitt i åtte bind 1820 -26 (nytt opplag 1837), hans Oeuvres choisies i seks bind 1827 (nytt opplag 1846).

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Voyage en Egypte et en Syrie (Paris, 1787)
  • Les ruines, meditations sur les revolutions des empires (Genève, 1791)
  • La loi naturelle (Paris, 1793)
  • Tableau du climat et du sol des Etats-Unis d'Amerique (Paris, 1803)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]