Conchiolin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Conchiolin eller conchin et en kjemisk substans som består av komplekse proteiner (fiberproteiner, også kalt skleroproteiner) som skilles ut i muslingens epitelvev og bidrar til å danne de tre lagene et muslingskall, en konkylie eller et sneglehus består av, gjennom sin sammenbindende effekt.[1]

Proteinene er en del av en matrise av organiske makromolekyler, hovedsakelig aminosyrene glycin og alanin og serinrike proteiner og polysakkarider (særlig kitin og asparaginsyrereseptorerholdige glykoproteiner), som blir sammenmontert i et mikromiljø der krystaller dannes og vokser. Denne organiske matrisen holder fast i og binder seg til sekskantede krystaller av aragonitt (et naturlig kalsiumkarbonat = CaCO3), som gir stivhet til skallet og vanligvis refereres til som perlemor.[1] Det er sannsynlig at den molekylære konfigurasjonen av conchin bestemmer plasseringen av krystallisasjonssentrene i dannelsen av skall-lagene; herunder også dannelsen av perler og perlemor. Epitelcellene utskilles i mantelen, spesielt langs mantelkanten.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Grégoire, C. (1961). Structure of the conchiolin cases of the prisms in Mytilus edulis Linne, 1758. The Journal of Cell Biology, 9(2), 395-400. doi:10.1083/jcb.9.2.395

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata


kjemistubbDenne kjemirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.