Perlemor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Perlemor
Perlemors mikroskropiske struktur sett fra siden
Bearbeidet perlemor

Perlemor er det naturmaterialet som det indre laget av skallet på en musling består av. Perlemor er bygd opp av tynne lag av vekselvis conchiolin og kalkkrystaller som skinner med en irisaktig glans. Perlemor som brukes for å lage pyntegjenstander, smykker og intarsiarbeider kommer vanligvis fra perlemuslinger.

Ordet perlemor har kommet til norsk via dansk fra det tyske Perlmutt, et ord som igjen stammer fra det latinske mater perlarum, det vi si «perlenes mor». En anså tidligere perlemuslingen som en mor eller livmor for de naturlige perlene som dannes i en perlemusling. Det er imidlertid bare snakk om at muslingen kapsler inn sandkorn og urenheter med et sekret for å beskytte seg, noe som etter lang tid og mange lag blir til en perle, på [latin kalt perla (avledet fra pirula = «lille pære»).

Perlsemor består av mikroskopiske flak med bare noen nanometer mellom. «Den kompleksiteten vi har observert i perlemor på nanonivå, er direkte forbløffende og ser ut til å være en avgjørende faktor når det gjelder materialets seighet» sier Christine Ortiz (20. september, 2005), professor ved avdelingen for materialvitenskap og -teknikk ved Massachusetts Institute of Technology i USA.[1]

SitatEt mikroskopisk tverrsnitt ser ut som murverk, med flate, sekskantete plater av et krystallinsk mineral bestående av kalsiumkarbonat ordnet i sirlige lag. Det som binder dem sammen, er et fleksibelt, proteinrikt klebemiddel som bløtdyret utskiller.Sitat
– Charles Petit, vitenskapsskribent

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Eve Downing (2005) Nature gives a lesson in armor design. Institute for Soldier, Nanotechnologies, September 20, 2005. Besøkt 2017-10-10

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]