Claudio Gugerotti
| Claudio Gugerotti | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. okt. 1955 (68 år)Verona | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1982–), diplomat (2001–), katolsk biskop (2002–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Italia | ||
| Utmerkelser | Khorenatsi-medaljen Francysk Skaryna-ordenen (2017) 3. klasse av Ukrainas fortjenesteorden | ||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Claudio Gugerotti (født 7. oktober 1955 i Verona i Italia) er en italiensk katolsk prelat og kardinal i Den romerske kurie, titulærerkebiskop, apostolisk nuntius fra 2001 til 2023, og prefekt for Vatikanets dikasterium for Østkirkene fra 2023.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Claudio Gugerotti ble medlem av Pia Società di don Nicola Mazza[1] og ble presteviet av biskopen av Verona, Giuseppe Amari, den 29. mai 1982, som inkardinert sekulærtprest i samme bispedømme. Han hadde utdannelse i østlige språk og østlige språks litteratur, og i liturgi, og underviste i patristikk ved San Zeno teologiske institutt i Verona fra 1981 til 1984, og teologi og østlig ved Instituttet for økumeniske studier i Verona fra 1982 til 1985.
I 1985 trådte han inn i Den hellige stols tjeneste i den romerske kurie og ble senere undersekretær i Kongregasjonen for Østkirkene der han etterfulgte Marco Dino Brogi O.F.M. Han underviste også i pastristikk og det armenske språk og dets litteratur ved Det pavelige orientalske institutt.[2]
Erkebiskop, pavelig nuntius til Georgia, Armenia og Aserbajdsjan[rediger | rediger kilde]
Den 7. desember 2001 utnevnte pave Johannes Paul II ham til apostolisk nuntius til Georgia og Armenia og til titulærerkebiskop av Rebellum.[2] Den 13. desember ble han dessuten utnevnt til apostolisk nuntius til Aserbajdsjan. Han ble bispeviet av pave Johannes Paul II selv den 6. januar 2002 i Peterskirken; medkonsekrerende var kurieerkebiskopene Leonardo Sandri og Robert Sarah.
Nuntius til Belarus[rediger | rediger kilde]
Pave Benedikt XVI utnevnte ham den 15. juli 2011 til apostolisk nuntius til Belarus. Hans forgjenger der, erkebiskop Martin Vidović, som engasjerte seg for å forbedre forholdet mellom den katolske kirke og regjeringen, som hadde vært ganske formelle til det tidspunktet. Han møtte også familiene til flere politiske fanger i Aljaksandr Lukašėnkas regime. Erkebiskop Vidović var blitt nødt til å trekke seg etter å ha kommet i en vanskelig situasjon med landets politiske opposisjons opposisjon på en side, mens paven og kardinal Tarcisio Bertone, S.D.B., utenrikssekretær, som prøvde å forhandle med president Aljaksandr Lukašėnka.[3].
Nuntius til Ukraina[rediger | rediger kilde]
Den 13. november 2015 utnevnte pave Frans ham til apostolisk nuntius til Ukraina,[4] der han avløste norsk-amerikaneren erkebiskopThomas Edward Gullickson, som var blitt postert til Sveits og Liechtenstein.
Nuntius til Storbritannia[rediger | rediger kilde]
Den 4. juli 2020 utnevnte pave Frans ham til apostolisk nuntius til Storbritannia,[5] der han igjen avløste en amerikaner, erkebiskop Edward Joseph Adams, som var fratrådt av aldersgrunner.
Prefekt i kurien[rediger | rediger kilde]
Den 21. november 2021 ble erkebiskop Claudio Gugerotti utnevnt til prefekt for Dikasteriet for Østkirkene, og fikk samtidig honorærtittel som storkansler for Pontificio istituto orientale; han avløste den 79 år gamle kardinal Leonardo Sandri som fratrådte av aldersgrunner.
Kardinalt[rediger | rediger kilde]
Pave Frans bekjentgjorde 9. juli 2023 at han skulle kardinalskreere erkebiskop Gugerotti; det fant så sted den 30. september 2023. Han fikk da også tildelt som sin titulus kirken S. Ambrogio della Massima. .
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio, O.P. (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
- Pave Leo XII (1760-1829) *1794
- Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
- Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
- Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
- Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
- Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
- Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
- Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
- Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
- Erkebiskop Claudio Gugerotti (1955- ) *2002[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Mgr Gugerotti nommé préfet du dicastère pour les Églises orientales». Vatican News. 21. november 2022.
- ^ a b «Rinunce e Nomine, 07.12.2001» (pressemelding) (italiensk). Holy See Press Office. 7. desember 2001.
- ^ https://www.theguardian.com/commentisfree/2011/jan/16/belarus-catholic-church-the-pope.
- ^ Nomina del Nunzio Apostolico in Ucraina, Bollettino, 2015-11-13
- ^ Nomina del Nunzio Apostolico in Gran Bretagna, Bollettino, 2020-07-04
- ^ catholic-hierarchy.org guge, lest 26. februar 2022