Patristikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Patristikk (fransk patristique, tysk patristisch, trolig fra latin eller gresk pater, «far»)[1] er en teologisk disiplin som tar for seg kirkefedrenes lære eller skrifter.[1] Det defineres oftest ut fra den mest begrensede tolkningen av kirkefedre, det vil si de som skrev mellom slutten av 100-tallet og 700-tallet, den såkalte «patristiske tidsalder».

Patristikken er nært knyttet til studiene av tidlig kirkehistorie og tidlig doktrinehistorie, siden skriftene er hovedkilder for disse temaene. Skriftene består av bibelkommentarer, doktrinære avhandlinger, praktiske avhandlinger, åndelig litteratur og en stor mengde prekener. De fremste geografiske stedene for de tidlige kirkefedrene var Roma, Konstantinopel, Alexandria, Antiokia og de vestlige områdene av nordlige Afrika rundt Kartago, foruten også Milano og Jerusalem.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «patristisk», NAOB
  2. ^ McGrath, Alister E. (1998): Historical Theology: An Introduction to the History of Christian Thought. Oxford: Blackwell Publishers. ISBN 0-631-20843-7, s. 20–22.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]