Hopp til innhold

Det pavelige orientalske institutt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det pavelige orientalske institutt
Grunnlagt1917
TypePontifisk universitet
RektorDavid Nazar, SJ
MedlemskapUnione romana biblioteche ecclesiastiche
Nettstedhttps://orientale.it (italiensk), http://orientale.it/en/ (engelsk)
Kart
Det pavelige orientalske institutt
41°53′50″N 12°30′00″Ø

Det pavelige orientalske institutt ved Piazza Santa Maria Maggiore i Roma

Det pavelige orientalske institutt (italiensk: Pontificio Istituto Orientale, P.O.I., latin: Pontificium Institutum Orientalium Studiorum; P.I.O.) i Roma er en katolsk høyskole på universitetsnivå og av pavelig rett, som har fakultetene Orientalsk kirkerett og Østkirkestudier.

Instituttet ble opprettet i 1917 av pave Benedikt XV som sentrum for studiet av de østlige kirker. Dets oppgaver, som beskrevet den 15. oktober 1917 i det apostoliske skriv Orientis catholici (Ecclesiae Orientales) var studium og forståelse av de østlige kirker, og dette slik at det også kunne berike og utdype den vestlige tradisjon.

Den 14. november 1929 ble dets bibliotek om østlig kristendom åpnet. Det har i dag (2019) blitt til verdens største innen sitt felt, med 180.000 bind.[1] Biblioteket har spesialisert litteratur innen kirkehistorie, teologi, patristikk, spiritualitet, hagiografi, liturgi, kirkerett og sakralkunst, så vel som økumene innen den bysantinsk-slaviske verden, Balkan, Det nære østen og Midtøsten.

Høyskolen

[rediger | rediger kilde]

Man befatter seg med den østsyriske «Østens kirke», de orientalsk-ortodokse kirker, de bysantinsk-ortodokse kirker og de orientalske katolske kirker. De geografiske tyngdepunkter er Midtøsten, Øst-Europa, Egypt, Etiopia, Eritrea og det sørlige India. Jesuittene har den vitenskapelige ledelse.

Siden grunnleggelsen av instituttet har det (2019) studert ca. 6.000 studenter ved Det pavelige orientalske institutt, og over 500 studenter er blitt promovert til doktorgraden. Instittet publiserer «Orientalia Christiana Analecta» og «Orientalia Christiana Periodica» så vel som «Kanonika» og «Anaphorae Orientalis», enn videre «Edizioni Orientalia Christiana».

Om lag to tredeler av de innskrevne studenter er i fakultetet for Østkirkestudier,[2] der det undervises i teologi, liturgi og historie opp til og med doktorgrad. De øvrige studerer østlig kirkerett; dette er det eneste fakultet i verden som underviser i dette, også opp til doktorgrad. Kirkerettsfakultetet spilte en viktig rolle for kodifiseringen av de orentalske kirkers kirkerett..[1]

Studentmasse

[rediger | rediger kilde]

Antallet studenter svinger mellom 300 og 400 fra år til annet. De kommer fra nesten 40 land. Det dreier seg for det meste om persteseminarister, diakoner, prester og ordensmedlemmer. Den største nasjonale gruppe er ukrainere, deretter folk fra den indiske delstaten Kerala. Det kommer også studenter fra ikkekristne religioner.

Personligheter

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Edward G. Farrugia (red.:, The Pontifical Oriental Institute: The First Seventy-Five Years (1917-1992), Roma, 1993.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]