Christopher Ridder
| Christopher Ridder | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. århundre | ||
| Død | 1695 | ||
| Beskjeftigelse | Treskjærer | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Christopher Hendrichsen Ridder (død 1695) var bilthugger (treskjærer) og kom trolig til Norge omkring 1645–1650, fra enten Sydslesvig eller Nederland.[2] Han ble gift med ei Gunhild Andersdatter i 1664 og de fikk kun en sønn, som også fikk navnet Christopher II (født i 1674, død i 1711).[2]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Christopher Ridder nevnes første gang i kirkeregnskaper i 1650-årene. Han er fra 1660 Christianias privilegerte[3] bilthugger og en ledende mester i utforming av østnorsk bruskbarokk. Han drev et større verksted med lærlinger og svenner. Ridder var oldermann i snekkerlauget i Christiania i 30 år og døde som en holden og velaktet mann.[4]
Som Christopher Ridders hovedverk regnes inventaret i Brevik kirke. Her laget han prekestol, korgitter, døpefont, altertavle og statuer. Disse arbeidene er nå spredt i forskjellige museer og i privat eie, og altertavlen er på Norsk Folkemuseum. Det er mulig at Ridder bare har gjort de ornamentale delen på altertavlen, og han skal ha samarbeidet med en annen bilthugger her, trolig Nils Frantzen Busch.[5]
Christopher Ridder har også skåret en rekke ovnsmodeller. Ved skiftet opplyses det av berghauptmann Schlanbuschs fullmektig ved Eidsvold Værk skylte 6 riksdaler, og Arne Nygård-Nilssen har attribuert en rekke ovnsplater til Ridder. Han skal ha skåret modeller brukt både ved Eidsvold Værk, Hassel Jernverk og Brunlanes Jernverk.[6]
Det er i dag bare dokumentert arbeider av Christopher Ridder utenfor Christiania, men det er god grunn til å tro at han også har vært mester for en betydelig del av barokkarbeidene i Christiania fra denne tiden.
Kirkearbeider[rediger | rediger kilde]
Dokumenterte[rediger | rediger kilde]
Tilskrevet[rediger | rediger kilde]
- Enebakk
- Vatnås (1665)
- Strømsø
- Holmestrand
- Eidsberg
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Nygård-Nilsen (1944), bind 1, s. 153.
- ^ a b Peter Tandberg (2004) Ridderslektens historie. Heftet Ringerike, 2004 (76)22–25 ISBN 82-996833-3-5
- ^ Privilegert vil si at han hadde særskilt rett tl å drive som bilthugger.
- ^ Norsk kunstnerleksikon.
- ^ Magerøy (1983), s. 174.
- ^ Nygård Nilssen (1944),bd. 1, s. 149 f.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Hauglid, Roar (1950). Akantus I og II. Oslo: Riksantikvariatet/Mittet.
- Magerøy, Ellen Marie (1983). 'Norsk treskurd. Oslo: Samlaget. ISBN 82-5212341-4.
- Nygård-Nilsen, Arne (1944). Norsk jernskulptur. 1 og 2.