Bilthugger

Altertavle fra Brevik kirke i Telemark. Nedenfra ser vi nattverden, den korsfestede Kristus flankert av Moses og Johannes, begravelsen, oppstandelsen og øverst Kristus som Salvator Mundi, Verdens Frelser. De fire figurene som holder hver sin bok, er sannsynligvis de fire evangelistene. Den er datert 1668 og er antakelig skåret av bilthugger Christopher Ridder.

Foto: Anne-Lise Reinsfelt/Norsk Folkemuseum

Bilthugger eller biltsneider er betegnelse for en treskjærer med borgerskap i by. I Norge dukker de første bilthuggere opp på 1600-tallet, gjerne i forbindelse med anskaffelse av altertavler, prekestoler og annet kirkeinventar. Bilthuggeren tok seg nok først og fremst av de mer skulpturelle delene av kirkeinventaret. Tidligere ble også slikt arbeid utført av snekkere. Men bilthuggerne hørte også med i snekkerlaugene, antakelig fordi de var for få her i landet til å danne egne laug.

Den mest kjente bilthuggeren i Christiania, Christopher Ridder var også oldermann i snekkerlauget der. I Bergen ble den først bilthugger skrevet inn i borgerboken i 1626. Men det ble ikke noe stort fag. I Bergen finner vi tre bilthuggere i borgerboken på 1600-tallet, i Stavanger finner vi også en, Peter bilthugger i 1650, i Christiania var det bare en på midten av 1600-tallet og i Trondheim også bare en i 1683. Johan Bilthugger (Johan Johansen, ?-1657) er kjent fra en rekke arbeider med kirkeinteriører i Trøndelag.

I Bergen fantes Søffren Oellssen på 1600-tallet, og i Stavanger Anders Lauritzen Smith. Marcus Nielsen Gram arbeidet i Trondheim på slutten av 1600-tallet. Tavle-Jacob arbeidet på Sunnmøre i siste del av 1700-tallet.