Bruskbarokk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Epitafium i Grønbæk kirke, Jylland, utført i bruskornamentikk. Et typisk stiltrekk er vinrankene som snor seg rundt søylene.

Bruskbarokk er en type ornamentikk med bruskaktige, vridde og sammenfiltrede former. Vanlig i Nord-Europa1600-tallet, i Norge mest kjent fra kirkeinteriør. Den tidligste variant blir ofte kalt ørebruskstil, her ligner deler av ornamentene på formen på brusken i et menneskeøre.[1] Denne varianten regnes som en overgangsstil mellom manierisme og barokk, men de to begrepene dekker ofte det samme. Senere i barokken ble de bruskliknende ornamentene erstattet av akantus-blader.[2]

Anders Lauritzen Smiths praktverk i ørebruskstil er prekestolen i Stavanger domkirke fra 1658. Andre eksempler på bruskbarokk er altertavlen og prekestolen i Oslo domkirke fra 1699, altertavlen i Hedrum kirke fra 1664 og Værnesstolen fra 1685.

Referanser[rediger | rediger kilde]