Charles Lefebvre-Desnouettes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Charles Lefebvre-Desnouettes
Lefebvre Desnouettes.jpg
Født 14. september 1773
Paris
Død 22. mai 1822 (48 år)
Irland
Yrke Offiser, politiker
Nasjonalitet Frankrike
Språk fransk
Utmerkelser Kommandør av Æreslegionen, Ridder av den kongelige og militære Sankt Ludvigsorden, navn inngravert på Triumfbuen, Grand-croix de l'ordre de la Réunion

Charles Lefebvre-Desnouettes (født 14. september 1773, død 22. mai 1822) var fransk offiser, generalmajor (fransk: Général de Division). Han kjempet under revolusjonskrigene og napoleonskrigene. Etter Napoléon Bonapartes forvisning til St. Helena ble Charles Lefebvre-Desnouettes dømt til døden og flyktet til USA. Benådet og i ferd med å vende tilbake til Frankrike omkom han i et skipsforlis ved kysten av Irland.

Revolusjonskrigene[rediger | rediger kilde]

Charles Lefebvre-Desnouettes sluttet seg til arméen i 1792 og tjenestegjorde i nordarméen, Sambre og Meuse-arméen og Rhin og Moselle-arméen i ulike felttog under den franske revolusjonen. Seks år etter han begynte tjenesten ble han utnevnt til kaptein og aide-de-camp for general Napoléon Bonaparte. Under slaget ved Marengo i juni 1800 utmerket han seg og fikk ytterligere avansement.

Karrière under Keiserriket[rediger | rediger kilde]

Under det franske keiserdømmets krig mot den tredje koalisjonen, utmerket Lefebvre-Desnouettes seg i slaget om Elchingen 14. oktober 1805. Senere samme år ble han forfremmet til oberst etter slaget ved Austerlitz. Han deltok også i felttogene mot Preussen i den den fjerde koalisjonskrigen i årene 1806-1807. Han ble utnevnt til brigadegeneral i september 1806 og generalmajor (fransk: Général de Division) i november 1807. I mars 1808 ble han utnevnt til greve av det franske keiserdømmet.

Under den spanske selvstendighetskrigen ble Charles Lefebvre-Desnouettes sendt til Spania og ledet den første, mislykkede, beleiringen av Zaragoza sommeren 1808. Deretter hadde han kommando over IV. korps under flere trefninger. Den 29. desember 1808 ble han under slaget ved Benavente tatt til fange av generalløytnant Henry Paget (senere Lord Uxbridge).

I over to år var general Charles Lefebvre-Desnouettes krigsfange i England, men levde i frihet i Cheltenham. I 1811 brøt han vilkårene for frigangen og opinionen i Storbritannia ble svært over at han rømte tilbake til Frankrike. Han deltok så i keiser Napoléons invasjon av Russland i 1812 og ledet der keisergardens kavaleri. Under det franske keiserdømmets krig mot den sjette koalisjonen i 1813 og 1814 utmerket general Charles Lefebvre-Desnouettes og hans menn seg i de fleste av de store slagene, særlig slaget om Brienne 29. januar 1814 (hvor han ble såret), La Rothière, Montmirail, Vauchamps og det avgjørende franske nederlag i slaget ved Arcis-sur-Aube 20. og 21. mars 1814.

Ved Napoléons flukt fra Elba i mars 1815 sluttet Durutte seg igjen til Napoléon under de hundre dagene. Han ble utnevnt til kommandant over keisergardens lette kavaleridivisjon som han ledet under slaget ved Quatre Bras. I det påfølgende avgjørende slaget ved Waterloo ble han såret.[1]

Later career[rediger | rediger kilde]

Monumentet som ble reist over Charles Lefebvre-Desnouettes og de andre døde etter forliset ved Irland

For å ha deltatt i Napoléons forsøk på å gjenerobre makten i Frankrike ble han av det nye styret dømt til døden, men han flyktet til USA og tilbrakte årene fra 1817 med jordbruk i den mislykkede «vin og oliven-kolonien».[2] Hans hyppige appeller til kong Ludvig XVIII av Frankrike om amnesti ble til sist innvilget. Underveis tilbake til Frankrike på skipet «Albion» sank det ved kysten av Irland den 22. mai 1822 og alle ombord omkom.

Triumfbuen er han innskrevet som LEFÈBVRE-DESNte på den 31. kolonnen.

Hans enke fikk reist en obelisk til hans og de andre omkomes minne, kjent som sukkertoppen (fransk: Pain de Sucre), grunnet formen og hypping maling i hvitt. Monumentet står ved kysten i Sainte-Adresse, nå en forstad til den franske havnebyen Le Havre, på 1800-tallet ble den også brukt som navigasjonsmerke for sjømenn på vei mot havnen.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The Top Twenty French Cavalry Commanders: General Charles Lefebvre-Desnouettes». Napoleon-series.org. Besøkt 16. august 2010. 
  2. ^ «Vine and Olive Colony». Encyclopedia of Alabama. 21. januar 2010. Besøkt 16. august 2010. 
  3. ^ Informasjon om Pain de Sucre fra besøk og inskripsjon på monumentet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]