Cesária Évora

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Cesária Évora
Cesária Évora 2008.jpg
Født27. august 1941[1][2][3][4]
Mindelo[5]
Død17. desember 2011[1][2][3][4] (70 år)
Mindelo
Beskjeftigelse Sanger[5]
Nasjonalitet Kapp Verde
Utmerkelser Ridder av Æreslegionen (2009), Grammy Award for Best Contemporary World Music Album (2003), Kora Awards (1997), Ordem do Mérito Cultural (2010)

Cesária Évora (født 27. august 1941 i Mindelo, død 17. desember 2011 samme sted[6]) var en sanger fra Kapp Verde. Hun er kjent for sin sang i den kappverdiske sjangeren morna og ble omtalt som «dronningen av morna».[7] Hun ble oppdaget da hun var 47 år og brøt gjennom på 1990-tallet etter at hun hadde fylt 50. Hun hadde ikke sang- eller musikkutdanning. En av hennes meste kjente sanger er «Sodade» (skrevet av Armando Zeferino Soares). Kappverdisk sodade tilsvarer det portugisiske saudade, en bittersøt følelse av nostalgisk eller melankolsk lengsel. Formidlingen av denne følelsen har morna til felles med fado og blues.[8][9][10] Évora var den som særlig bidro til å gjøre Kapp Verdes musikk kjent internasjonalt.[11] Hun ble født inn i fattige kår og vokste delvis opp på barnehjem, hun døde velstående.[12]

São Pedro lufthavn, flyplassen ved Mindelo, skiftet i 2012 navn til Cesária Évora lufthavn.[13]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Cesária Évora er avbildet på en 2000-escudoseddel Kapp Verde utga i 2014.

Évora vokste opp i en fattig familie og vokste opp i et barnehjem etter at faren døde da hun var sju år.[14] Hennes onkel var en kjent mornakomponist. Hun sang på språket kriolu, det lokale kreolspråk med blanding av portugisisk og vestafrikanske dialekter.[12]

Hun sang særlig i musikksjangeren morna. Évora ble også kjent som «barfotdivaen», da hun pleide å opptre barføtt – et tegn på solidaritet med fattige kvinner.[15] Hun var også kjent som kjederøyker og for å drikke whiskey, konjakk og rom. På scenen tok hun ofte en røyk og en drink mens bandet spilte en instrumental. Hun ignorerte gjerne røykeforbudet i konsertsalen.[12][8] The New York Times beskrev stemmen som «husky, dignified, unhurried contralto».[14] Hun fremførte også sanger i de muntrere stilene coladeira og funaná fra Kapp Verde, senere i karrieren utvidet hun også repertoaret med innslag av arabisk, kubansk og brasiliansk musikk. Hun opptrådte med et band bestående av gitar, cavaquinho, piano, fiolin, saksofon og perkusjon.[10]

Évora begynte å opptre på havnekneiper som tenåring. I Europa ble konsertopptak utgitt på plate på 1960-tallet. På 1970-tallet ga hun opp sangkarrieren fordi den ikke var mulig å leve av. I 1985 ble hun oppmuntret til å prøve lykken i Lisboa, der overtalte José da Silva, franskmann av kappverdisk opphav, henne til å reise til Paris. I Paris spilte hun inn «La Diva aux Pieds Nus» (Den barføtte diva, Paris, 1988).[10] På 1980-tallet dukket hun opp igjen blant annet med platen «La Diva aux Pieds Nus» (Den barføtte diva, Paris, 1988) og nådde et bredere publikum med «Mar Azúl» (1991). På 1990-tallet ble hun en stjerne med salg av plater og utsolgte opptredener på store scener i Paris og Lisboa.[14] Miss Perfumado solgte 300.000 kopier i Frankrike.[12]

Évora vant i 2003 Grammy Award i kategorien World Music for albumet Voz D'Amor.[7] I 2009 ble hun utnevnt til ridder av den franske Æreslegionen.[16]

Monument over Évora utenfor flyplassen som bærer hennes navn. Hun er fremstilt barføtt slik hun var på scenen.

Regjeringen på Kapp Verde erklærte to dager landesorg da hun døde.[14] Den franske regjeringen utnevnte henne til chevalier av Ordre des Arts et des Lettres.[9]

Hun samarbeidet blant annet med Salif Keita, Bonnie Raitt (amerikansk bluessanger) og Caetano Veloso. Hun påvirket yngre sangere som Mayra Andrade, Fantcha (Francelina Durão Almeida) og Sara Tavares. Évora hadde en dyp stemme med preg av kontraalt og hun sang rolig og verdig.[9][14] Hennes stemme og sangstil blir sammenlignet med Billie Holliday.[6]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • 1987 – Cesária
  • 1988 – Cesária Évora, La Diva aux pieds nus («barfotdivaen»)[12]
  • 1990 – Distino di Belita
  • 1991 – Mar Azul[9]
  • 1992 – Miss Perfumado[9]
  • 1994 – Sodade – Les plus belles mornas de Cesaria (Best of)
  • 1995 – Cesária
  • 1995 – Cesária Évora à L'Olympia
  • 1997 – Cabo Verde
  • 1998 – Best of Cesária Évora
  • 1998 – Nova Sintra
  • 1999 – Le monde de Cesária Évora
  • 1999 – Café Atlantico
  • 2001 – Cesária Évora: L'essentiel
  • 2001 – São Vicente di Longe
  • 2002 – Anthology
  • 2002 – Anthologie: Mornas & Coladeras
  • 2002 – The Very Best of Cesária Évora
  • 2003 – Voz d'Amor
  • 2004 – Les essentiels
  • 2006 – Rogamar
  • 2008 – Rádio Mindelo
  • 2009 – Nha sentimento

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Cesaria Evora, biography/Cesaria-Evora
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 26. apr. 2014
  3. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb139633227
  4. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Cesária Évora, w64f52zt
  5. ^ a b https://www.theguardian.com/music/2011/dec/17/cesaria-evora
  6. ^ a b «Singer Cesaria Evora dies at the age of 70», BBC News, 17. desember 2011.
  7. ^ a b «Grammy-winning singer Cesaria Evora dies at age 70». The Washington Times (engelsk). 17. desember 2011. Besøkt 29. juni 2019. 
  8. ^ a b «The Barefoot Diva on her best behaviour». Globe and Mail. 24. mars 2006. Besøkt 29. juni 2019. «Is the scotch-quaffing, chain-smoking, hard-living crooner of morna -- the blues of Cape Verde,» 
  9. ^ a b c d e «Cesaria Evora: Cape Verde's soulful 'barefoot diva'». The Independent (engelsk). 23. desember 2011. Besøkt 29. juni 2019. «In 1990, Post, knocked out by Evora's atmospheric vocal presence, instigated the recording of a new acoustic album, Mar Azul, and set up some concerts at the New Morning jazz club in Paris. The concerts sold out, and a cult began. Two years later, a follow-up album, Miss Perfumado, hit the jackpot, with major international sales» 
  10. ^ a b c «Cesária Evora». Telegraph (engelsk). 18. desember 2011. ISSN 0307-1235. Besøkt 29. juni 2019. «The essence of morna is the idea of “sodade”, a profound nostalgia and melancholy which are also features of Portuguese fado, certain South American genres and of the Blues. Cesária Evora’s themes were the vicissitudes of love, the pain of rejection and the suffering of the exile who longs to return home.» 
  11. ^ Arenas, Fernando (2011). Lusophone Africa: Beyond Independence. Minneapolis: University of Minnesota Press. 
  12. ^ a b c d e Cartwright, Garth (17. desember 2011). «Cesária Évora obituary». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 29. juni 2019. «She put the islands – off the coast of west Africa – on the world music map by performing their distinctive "morna" ballads with a mix of sweetness and melancholy.» 
  13. ^ https://www.independent.co.uk/travel/africa/cape-verde-west-africas-last-outpost-9786147.html
  14. ^ a b c d e Cesária Évora, Singer From Cape Verde, Dies at 70, New York Times, publisert 18. desember 2011.
  15. ^ «Barfotdivaen», Bergens Tidende, 30. april 2006.
  16. ^ «Légion d'honneur pour Césaria Evora, "diva aux pieds nus et à la voix d'or"», ladepeche.fr, 9. februar 2009.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]