Hopp til innhold

Salif Keïta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Salif Keïta
Salif Keïta med bandmusikere i Washington 2006
Født25. aug. 1949[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (77 år)
Djoliba
BeskjeftigelseSanger, låtskriver Rediger på Wikidata
Ektefelle(r)Coumba Makalou Keita
BarnNantenin Keita[5]
NasjonalitetMali[6][3]
Medlem av
  • Super Rail Band (–1972)
  • Les Ambassadeurs du Motel (1972–1977; stiftende medlem)
  • Les Ambassadeurs Internationaux (1977–)
UtmerkelserVictory of the album of traditional musics or musics of the world (2010; for verk: La Différence, tema for: 25th annual Victoires de la musique)
Kora Awards (2004)
All African Music Legend Award (2017)

Salif Keïta (født 25. august 1949 i Djoliba) er en internasjonalt kjent malisk singer/songwriter av afropop-musikk.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Salif Keïta er albino og ble utstøtt og foraktet, selv hans egen far nektet å snakke med ham på årevis,[7] og moren måtte gjemme ham unna overtroiske mandinkaer som ønsket livet av ham; mandinkaene ser det som et tegn på en truende ulykke om de støter på en albino.[8] I tillegg er han som etterkommer av Malirikets grunnlegger, Sundjata Keïta, av kongelig byrd, og i det maliske kastesystemet er det bare den sosialt lavtstående jeli-kasten som kan leve av musikken, så Keïtas beslutning om å bli musiker møtte stor motstand i familien.[8]

Keïta forlot hjemmet i Djoliba i 1967 og slo seg ned i den maliske hovedstaden Bamako, der han ble med i den store statsstøttede gruppa Rail Band. I 1973 gikk han over til Kanté Manfilas gruppe Les Ambassadeurs.[7] På midten av 1970-årene flyktet han og bandet fra den politiske uroen i Mali og til Abidjan i Elfenbenskysten, og endret bandnavnet til Les Ambassadeurs Internationales. De slo gjennom internasjonalt, og i 1977 mottok Keïta Guineas nasjonale orden fra presidenten Sékou Touré. For å nå et mer internasjonalt publikum, flyttet Keïta til Paris i 1984.

Keïtas musikk kombinerer tradisjonelle vestafrikanske musikkstiler med innflytelse fra Europa og Nord-Amerika. Han anvender instrumenter som balafon, djembe, gitar, Kora, orgel, saksofon, synthesizer og annet.

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
  • 1982: Seydou Bathili
  • 1987: Soro
  • 1989: Ko-Yan
  • 1991: Amen
  • 1993: L’Enfant Lion (med Steve Hillage)
  • 1994: The Mansa of Mali … A Retrospective
  • 1994: Folon … The Past
  • 1994: 69–80 (med Les Ambassadeurs)
  • 1997: Sosie
  • 1999: Papa
  • 2001: The Golden Voice – The Best of Salif Keïta
  • 2002: Moffou
  • 2004: Remixes From Moffou
  • 2005: M’bemba
  • 2009: La Différence
  • 2012: Talé
  • 2018: Un autre blanc

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Salif Keita, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Salif-Keita-Malian-singer-songwriter, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 134650166, besøkt 13. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Dictionary of African Biography[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ filmportal.de, oppført som Salif Keita, Filmportal-ID 5914b01c5e3d434f804c56f69ab6b575, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ www.rfi.fr[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Autorités BnF, BNF-ID 13922774h, besøkt 8. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. 1 2 Biografi, rfimusique.com
  8. 1 2 Biografi Arkivert 29. mai 2015 hos Wayback Machine., Wrasse Records

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]