Celestin V

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Celestin V
Celestinus V
Coelestin V.jpg
FødtPietro Angelerio
ca 1215
 
Død19. mai 1296
Ferentino
Gravlagt Santa Maria di Collemaggio
Beskjeftigelse Geistlig, katolsk prest
Nasjonalitet Kirkestaten
DåpsnavnPietro Angelerio
Valgt5. juli 1294
Innsatt29. august1294
Saligkåret-
Helligkåret1313
Festdag19. mai
ForgjengerNikolas IV
EtterfølgerBonifatius VIII

Celestinus V (født Pietro Angelerio ca. 1215 ifølge tradisjonen i Sant'Angelo Limosano, død 19. mai 1296 i slottet Fumone i Ferentino) var pave fra 5. juli til han abdiserte den 13. desember 1294. Han ble helgen i 1313. Festdagen er 19. mai.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Pietro Angelerio var sønn av enkle foreldre ved navn Angelo Angelerio og Maria Leone. Hans fødsledato og fødested er blitt omtvistet. Den tradisjonelle oppfatningen i følge ble han født i 1215 i Sant'Angelo Limosano i provinsen Molise, men nyere forskning angir i stedet 1209 og byene Isernia eller Sant'Angelo in Grotte.

Munk, prest[rediger | rediger kilde]

Celestinus, som ble hans klosternavn, var en ivrig asket innen benediktinerordenen, der han inntrådte ved sytten års alder. Han ble etterhvert presteviet i Roma. Som munk søkte han seg ofte til Monte Morone i Abruzzo, hvorfra han fikk tilnavnet di Morrone, som han kanskje ble mer kjent med enn sitt riktige slektsnavn.

Selv om han tilhørte benediktinerordenen, stod han også nær den strengeste retningen blant fransiskanerne (spiritualene), og den der sterke joachimittiske apokalyptikken. Han ble i strid med sine ønsker om et avsondret liv berømt for sin strenge askese, og fikk flere disipler. 36 nye benediktinerklostre hadde blitt grunnlagt med ham som forbilde ved hans død, og munkene der ble kalt celestinere, likesom også de fransiskanike spiritualene ble til Celestins ære - de levde som eremitter og ble til slutt oppløst (Pauperes eremitæ Domini Celestine).

Statue av Celestin V

Pavevalg[rediger | rediger kilde]

Denne apokalyptiske stemningens veldige oppsving på slutten av 1200-tallet løftet den enkle hellige opp på pavestolen etter en spektakulær hendelse. Før valget av Celestin hadde pavestolen stått tom i mer enn to år. En kjent, from eremitt, Peter av Morrone, sendte da et brev til kardinalkollegiet der han spådde at Guds straff ville ramme dem om de ikke fikk valgt en ny pave snart.} Det endte med at eremitten selv ble valgt, i en alder av 85 år.

Han befant seg på Monte Morone da et antall dignitærer, munker og lekmenn plutselig forstyrret hans avsondrethet, erklærte at han var blitt valgt til pave av et samlet kardinalkollegium, og bad ham akseptere sin utnevnelseg. Påvestolen hadde da stått tom i to år og tre månader, men konklaven hadde blitt splittet under påvirkning av stridene mellom ghibellinerne og guelferne samt mellom Orsini og Colonna. Hundretusentalls personer hadde hørt nyheten om hans utnevnelse innen han selv ble nådd av budet, og Pietro Angelerio kunne derfor ikke flykte, slik han første hadde tenkt å gjøre. Han tok navnet Celestin.

Pave, fratreden[rediger | rediger kilde]

Den nye paven hadde tilbragt hele livet i from meditasjon og bønn, og var helt uforberedt på maktkampene og intrigene han nå ble stilt ovenfor. En av hans rådgivere, kardinal Benedetto Caëtani, fikk overbevist ham om at en pave kunne tre tilbake, vilket han også gjorde etter fem måneder på Peters stol.

Etter dette ville han tilbake til grotten der han hadde bodd mesteparten av livet, men Caëtani, som nå var blitt pave Bonifatius VIII, sørget for å stenge ham inne. Valget av Bonifatius var omstridt, og folk regnet Celestin som en hellig mann.

Det gikk mange historier om hvordan Bonifatius skulle ha manipulert Celestin. Han skal ha sagt at Guds røst hadde talt til ham om natten og bedt ham trekke seg. Da Celestin døde kort etter sin avgang, ble det snakket både om mord og vanskjøtsel.[trenger referanse]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Friedrich Wilhelm Bautz: «COELESTIN V.» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 1078–1079.
  • Peter Herde: Cölestin V. (= Päpste und Papsttum. Band 16). Hiersemann, Stuttgart 1981, ISBN 3-7772-8102-6.
  • Friedrich Baethgen: Der Engelpapst. Idee und Erscheinung. Koehler & Amelang, Leipzig 1943.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Emblem of the Papacy SE.svg
Forgjenger:
Nikolas IV
Pave
(liste over paver)
Etterfølger:
Bonifatius VIII