Castor og Pollux-templet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
RomaForoRomanoTempioCastori.jpg

Castor og Pollux-templet (oppført 484 f.kr.) ligger på Forum Romanum i Roma bygd til ære for Dioskurene, to greske tvillinger som romerne kalte Castor og Pollux. Forkledd som ryttere hadde de to hjulpet romerne med å slå latinerne i 496 f.Kr. Romerne var under ledelse av Aulus Postumius Albus Regillensis og latinerne var ledet av den sjuende og det som skulle bli den siste kongen av Roma, Lucius Tarquinius Superbus. Aulus Postumius fikk bygd dette templet ved Juturnakilden der tvillingene hadde stoppet for å gi hestene vann. Det ble oppført i terrakotta (brent leire) og tre av etruskerne, og stod etter noe forsinkelse klart i 484 f.Kr. Under den den romerske republikk (510–31 f.Kr.) likte man å tale utenfor templet og holdt Templum Castorum, som de kalte det, godt vedlike. Blant annet lå et nybygg med flott overbygg i stein klart i 117 f.Kr. innviet av Lucius Cecilius Metellus Dalmaticus (160 f.Kr.–) som i 119 f.kr. var blitt romersk konsul. Det opprinnelige templet ble delvis knust og murt inn i fundamentet til det nye.

Under det romerske keiserriket fra 31 f.Kr. brant det i år 12 f.Kr. og Tiberius (42 f.Kr.–37 e.Kr) satte opp det tredje templet med marmor fra Carrara i år 6 e.Kr. og templet fikk Korintisk søyleorden som man ser rester av i dag. Tiberius navnga det etter seg og sin avdøde lillebror Drusus (38–9 f.Kr), litt i samme ånden som de to tvillingene Castor og Pollux. Også i dette tredje templet brukte man de knuste restene av det andre (nå nedbrente) for å bygge fundamentet. Ifølge historikeren Edward Gibbon (1737–1794) hadde Det romerske senatet sine hemmelige møter her. Det sies at templet var i fin stand i det 4. århundre. Siden er lite kjent, men her var et jordskjelv og leirras fra Palatinerhøyden i 847 som blant annet raserte Santa Maria Antiqua som ligger like ved. Materiale kan ha blitt brukt til andre byggverk i nærheten også. På 1400-tallet nevnes gaten Via trium columnarum og man antar at det da bare var de tre søyler igjen. Gjennom århundrene er mye gravd ut og flyttet bort, blant annet av Pirro Ligorio's rovgravinger 1546–49.

Templet ble 1983–1987 studert av norske forskere ved Det norske institutt i Roma under ledelse av Siri Sande, såvel som eksperter fra de svenske og danske instituttene i Roma ledet av danske Jan Zahle.[1] Det finske laget hadde forut finstudert Juturnakilden og banet vei for det nye internordiske laget sponset av Carlsberg. Efter å ha åpnet noen sjakter mellom kilden og templet høsten 1983 ble de første marmorblokkene løftet våren 1984.[2] Man fant diverse mynter fra år 0.[3] To år etter hadde man funnet en gullmynt, for templet ble brukt som sparebank rundt år 0.[4]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Skandinavisk utgravningsprosjekt på Forum Romanum». Aftenposten. 1.8.1984. 
  2. ^ «Nordisk team på Forum Romanum». Aftenposten. 30.7.1984. 
  3. ^ Mauritz Sundt Mortensen (14.11.1984). «Ærefullt oppdrag for norsk arkeolog: På knærne i Forum, romerrikets sentrum». 
  4. ^ Erle Moestue Bugge (28.10.1986). «Skremmende for vestens kulturarv: Forum Romanum smuldrer opp». Aftenposten.