Santa Maria Antiqua

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Santa Maria Antiqua
Ground map Santa Maria Antiqua - Rome.svg
(1) midtskip, (2) presbyterium for presteskapet, (3) apsis (tilbygg), (4) kapell tilegnet Theodotos av Bysants, (5) Legekapellet, (6) snarvei opp til Palatinerhøyden, (7) tempel til ære for Augustus, (8) Oratorium, et bedehus for de førti martyrer, (9) atrium der biskopen tok imot før gudstjenestene
Posisjon

Chiesa di Santa Maria Antiqua er en katolsk kirke i Roma, en av de eldste[1] kristne monumenter i Roma. Den ble oppdaget i 1901 og er kjent for sine mange fresker som siden 1950-tallet har vært studert av norske forskere tilknyttet Det norske institutt i Roma.[2][3]

Kirken ble etablert på 500-tallet i et mye eldre bygg i Forum Romanum, ved den nordvestlige foten av Palatinerhøyden. Stempler på noen murstein har datert den opprinnelige oppføringen til 81–96, i de dager da keiser Domitian regjerte. Der kan bygget ha vært en vestibyle, senere ateneum og vaktrom. Fra rundt 570 ble den brukt som kirke, frem til midten av 800-tallet da byggverket ble utsatt for et jordras fra nevnte Palatinerhøyden under et jordskjelv i 847.

Tilknyttet kirken ligger Oratorio dei Quaranta Martiri til minne om førti elitesoldater i den romerske arme som var kristne og derfor ikke ville tilbe keiseren gjennom ofring, selv om de jobbet for ham, da. Derfor måtte de dø. Soldatene som var stasjonert i Armenia måtte i år 332 ut på en islagt sjø ved Sivas i dagens Tyrkia der de frøs i hjel. Den norske kunsthistorikeren Kirsti Gulowsen (1960–)[4] mener murbygningen opprinnelig var et vaktrom, hvorfra man fulgte med snarveien opp til Palatinerhøyden. På 500-tallet ble det tatt i bruk som et kristent kapell, omtrent samtidig med Santa Maria Antiqua, altså. Fresken med de førti martyere skriver seg fra 600-tallet.[5] Også oratoriet ble rasert i 847.

Under Leo IV (pave) som regjerte 847–855 ble det bygd ei ny kirke ikke langt unna med navnet Santa Maria Nuova, i dag kalt Santa Francesca Romana. Den gamle kirken ble ytterligere skadet under invasjoner fra normannerne rundt 1080. I middelalderen (år 1617) ble det anlagt ei ny kirke på atrium-delen av dens ruiner, den ble hetende Santa Maria Liberatrice og var mye brukt. Resten av kirken forble ruiner frem til utgravningene i 1900–1902, da man under ledelse av arkeologen Orazio Marucchi (1852–1931) oppdaget resten av den gamle kirken Santa Maria Antiqua under golvet av St.M. Liberatrice som etterhvert ble revet. I 1999 ble der laget et overbygg til Oratorio dei Quaranta Martiri (de firti martyrers oratorium) for unngå skader til deler av freskene som jo har stått mye i det fri. Siden 1980 har den vært avstengt grunnet damp fra undergrunnen, men fra 2013 er det tenkt å åpne den delvis for publikum.[6]

Kunstverk i kirken[rediger | rediger kilde]

Her fremkom mange fresker lagt delvis oppå hverandre. De er i italiensk og bysantinsk stil, og blant de få man har igjen i dag, da alt annet ble ødelagt av bysantinerne i deres forsøk på å fjerne all avbildning i ikonoklasmetiden 726–843, altså det siste hundreåret før kirken ble ødelagt. Dekorasjonsarbeidet startet under Pave Johannes VIII som regjerte 561–574 og varte frem til Hadrian I som regjerte 772–795.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Kirkens hjemmeside». Soprintendenza Speciale per i Beni Archeologici di Roma. 
  2. ^ Per Jonas Nordhagen (1968). The frescoes of John VII (A.D. 705-707) in S. Maria Antiqua in Rome. Oslo.  [Avhandling til Dr.philos. fra Universitetet i Oslo]
  3. ^ Erik Østby, Tone Skedsmo, Glenny Alfsen, red. (1996). I H.P. L'Oranges fotspor : forskning ved Det norske institutt i Roma. Messel forlag. 
  4. ^ Kirsti Gulowsen (1994). The Frescoes of the Oratory of the Forty Martyrs. Universitetet i Oslo.  [Hovedfagsoppgave] og «Locus qui dicitur infernus. De førti martyrers oratorium på Forum Romanum Syd - og overgangen fra». Norges forskningsråd. 
  5. ^ Johannes W. Løvhaug (1.4.2001). «Da kristendommen overtok Roma». Apollon (UiO). 
  6. ^ «Welcome back, Santa Maria Antiqua». American Institute for Roman Culture. 3.10.2012. 
  7. ^ Wenche Margrethe Pierce. «The Santa Maria Antiqua Sarkophagus A Study in Method and an Analysis» (PDF).  Basert på en cand.philol.-avhandling fra Universitetet i Bergen i 1987[død lenke] Se også referanse 3. Erik Østby, Tone Skedsmo, Glenny Alfsen red. (1996), 133-148.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]