Konklavet 1823
| Åpnet | 2. september 1823 | ||
|---|---|---|---|
| Avsluttet | 28. september 1823 | ||
| Sted | Quirinalpalasset, Roma | ||
| Tidl. pave | Pius VII | ||
| Ny pave | Leo XII | ||
| ledet av | Giulio Maria della Somaglia | ||
| Kardinaler - med stemmerett | 49 49 | ||
| Varighet | 27 dager | ||
| Forrige konklave | 1799-1800 | ||
| Neste konklave | 1829 | ||
Konklavet 1823 førte til valget av kardinal Annibale Della Genga til pave den 28. september 1823, som tok navnet Leo XII. Han ble valgt selv om det var aktiv motstand fra Frankrike. Han var den pro-østerrikske zelantifraksjonens kandidat.
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Konklavet begynte den 2. september 1823 i Quirinalpalasset i Roma, og det skulle ta 26 dager før de lyktes i å velge ny pave. Blant de 56 kardinalene var det to dominerende grupper. Det var for det første zelantiene, som var pro-østerrikske. De var anført av kardinalene Albani, de Gregorio, della Somaglia, Falzacappa, Pallotta og Testaferrata. Det andre partiet var de moderate, anført av kardinalene Consalvi, Pacca, Arezzo og Morozzo. Deres styrke og innflytelse var omtrent like stor.
Den østerrikske keiser hadde – med rette – ansett det som tenkelig at en annerledes sinnet kardinal, kardinal Severoli, kunne bli valgt, og ønsket å forhindre det. Gjennom kardinal Giuseppe Albani nedla han derfor østerriksk veto mot et slik utfall straks Severolis stemmetall kom så høyt opp at et valg var overhengende. Det var den 21. september, da Severoli fikk så meget som 26 stemmer.
Heller ikke kardinal Francesco Castiglioni nådde opp; hans kandidatur ble motarbeidet idet man anså han stod kardinal Consalvi for nær.[1][2]
Da Della Genga ved den 51. avstemningen fikk det tilstrekkelige stemmetall den 27. september ville han av helsegrunner først ikke godta valget, og påpekte tårefull for kardinalene at de hadde valgt "en død mann". Men da kardinalene insisterte på at det var hans plikt å takke ja, aksepterte han valget dagen etter, og tok navnet Leo XII. Han ble kronet den 5. oktober 1823 av kardinal Fabrizio Ruffo.
Det er mulig at Della Gengas svekkede helse var med å skaffe ham det tilstrekkelige antall valgstemmer; enkelte kardinaler trodde de valgte en "overgangspave".
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Frederic J. Baumgartner: Behind Locked Doors: A History of the Papal Elections. Palgrave Macmillan, 2003, ISBN 0-312-29463-8.
- Artaud de Montor, Alexis François (1843). Histoire du Pape Léon XII. Paris 1843, I, pp. 26–84.
- Cipolletta, Eugenio (1863). Memorie politiche sui conclavi da Pio VII a Pio IX, compilate su documenti diplomatici segreti. Milano: Legros e Marazzani 1863, pp. 127–164 [based on Neapolitan documents].
- Iervese, Marco (2016). "La registrazione dei voti nel Barberiano latino 4662." Sermattei and Regoli, Il conclave e l'elezione di Leone XII Genga, pp. 307–317.
- Sermattei, Ilaria Fiumi; Regoli, Roberto (edd.) (2016). Il conclave e l'elezione di Leone XII Genga, castello, chiesa di San Clemente 31 luglio - 28 agosto 2016. Stampato dal Consiglio Regionale Assemblea legislativa delle Marche. Quaderni del Consiglio Regionale delle Marche, n. 209. Ancona 2016.