Hopp til innhold

Canon de 155 mm GPF

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Canon de 155 mm GPF mle.1917
155 mm GPF kanon i transportposisjon
TypeFeltkanon, kystartilleri
OpprinnelseFrankrikes flagg Frankrike
Utviklet avOberst Louis Filloux
Brukshistorie
Tjenestetid1917–1945
Bruker(e)Frankrikes flagg Frankrike
USAs flagg USA
Tysklands flagg Tyskland
Filippinenes flagg Filippinene
Australias flagg Australia
Chiles flagg Chile
KonflikterFørste verdenskrig
Andre verdenskrig
Spesifikasjoner
Vekt13 000 kg
Løpslengde5,915 m L/38,2
Kaliber155 mm
GranatSeparatladet enhetspatron
Granatvekt43,1 kg
Skuddtakt2 granater i minuttet
Effektiv rekkevidde19,5 km
Rekyl1,8 m 10° til 1,1 m 28°
UnderstellLavettbein
Elevasjon0° til +35°
Sideretting60°

Canon de 155 mm Grande Puissance Filloux (GPF) mle.1917 var en 155 mm kanon brukt av den franske hæren i første halvdel av 1900-tallet.

Amerikansk skyts og mannskap, Frankrike 1918
Canon de 155 GPF som kystartilleri, Australia 1943

Oberst Louis Jean-François Filloux designet kanonen i løpet av første verdenskrig for å tilfredsstille det franske behovet for moderne tungt artilleri, og den ble den vanligste tunge feltartillerikanonen i den franske hæren fra 1917 og frem til den andre verdenskrig. Den erstattet Canon de 155 mm L (de Bange) som frem til da var hovedskytset for det franske tunge artilleriet.

Den ble også produsert i USA fra 1917, etter at USA byttet til artilleri basert på franske standarder og med metriske enheter. Den ble, under betegnelsene 155 mm Gun M1917 og M1918, den primære tunge feltartillerikanonen i den amerikanske hæren og det amerikanske marinekorpset. Fra 1942 ble den gradvis byttet ut med den nyere kanonen 155 mm M1A1 «Long Tom». I 1942 ble kanonen også brukt av andre allierte styrker i Det fjerne østen, slik som av filippinske feltartillerienheter og av amerikanske kystartillerienheter. En del av skytsene ble posisjonert i statiske stillinger. Noen skyts ble også montert på kjøretøy, slik som M12 Gun Motor Carriage som var i bruk mot slutten av andre verdenskrig.

Under andre verdenskrig ble amerikanske skyts hentet ut fra lager og benyttet til kystforsvar både i USA og i andre allierte land, slik som i Australia. Disse ble typisk stilt opp i en type åpne skytestillinger i betong, kalt «Panama-stillinger». Disse skytestillingene ble utviklet av den amerikanske hæren på 1920-tallet i Panama.

I 1940 hadde Frankrike 450 slike kanoner, mange av dem ble erobret av Tyskland og brukt av dem resten av krigen. I tysk tjeneste hadde kanonen betegnelsen «15.5 cm K 418(f)» og ble brukt av både tunge feltartilleribataljoner og som kystartilleri. Disse kanonene var bl.a. utplassert i flere kystartillerifort som en del av Atlanterhavsveggen, både i åpne betongstillinger og i kasematter. Et batteri med seks slike kanoner var bakgrunnen til angrepet på Pointe du HocD-dagen.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata