CFE-avtalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

CFE-avtalen (norsk: Avtale om konvensjonelle styrker i Europa) [1] (engelsk: Treaty on Conventional Armed Forces in Europe) er en nedrustningsavtale fra 1990 som ble inngått mellom den daværende Warszawapakten og NATO-landene.

Avtalen, som omhandler konvensjonelle styrker i Europa, ble undertegnet den 19. november 1990 i Paris av de 22 enkeltmedlemmene, og trådte i kraft 17. juli 1992.[2] Warszawapakta ble oppløst 1. juli 1991, før avtalen skulle iverksettes.

CFE-avtalen er siden modernisert og tilpasset de endringer som fant sted i europeisk politikk i 1990-årene. CFE-avtalen er en grunnpilar i arbeidet for å begrense offensiv militær kapasitet og sikre politisk stabilitet. Den bidrar således til å hindre desstabiliserende styrkeoppbygging, og er ment å virke også i eventuelle krisesituasjoner. Marineavdelinger og deres aktivitet er ikke omfattet av dokumentet.

Avtalen setter rammer for avtalerelatert materiell for medlemslandene. Avtalen gjelder for konvensjonelle våpen i Europa fra Atlanterhavet til Uralfjellene. Det er et ufravikelig krav at materielltakene skal overholdes. Medlemslandene skal holdes rettidig informert om mengden av avtalerelatert materiell og materiellets lokalisering. Avtalen gir rett og plikt til å gjennomføre og motta et antall inspeksjoner og/eller evalueringer av militære avdelinger.

CFE-avtalen dekker materiell innenfor kategoriene stridsvogner, pansrede kampvogner[3], artilleriskyts med kaliber på 100 millimeter og over, kampfly og kamphelikopter. Avtalen har ført til kraftig reduksjon i antall konvensjonelle våpen i Europa.

Norge[rediger | rediger kilde]

Avtalen forvaltes i Norge av Rustningskontrollseksjonen i Forsvarsstaben på vegne av Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Forhandlingene før avtalen starta i 1989 etter at MBFR-forhandlingane om MBFR - Gjensidige og balanserte styrkereduksjoner ble avslutta uten avtale. Arbeidet med avtalen ble i 1990-åra ført videre av KSSE (OSSE) og samarbeidsorganet mellom NATO og den tidligere Warszawapakta, NACC. Etter at Sovjetunionen ble oppløst, klaget Russland over skjev styrkefordeling og krevde derfor endringer i avtalen.

Forhandlingene om å tilpasse CFE-avtalen til nye sikkerhetspolitiske rammer i Europa resulterte i at «Tilpassing av CFE-avtalen» ble undertegnet under OSSE-toppmøtet i Istanbul i 1999. Russland har ratifisert den, men de andre partene har ikke ratifisert fordi Russland ikke har holdt de såkallte «Istanbul-pliktene» som gjaldt tilbaketrekking av styrker fra Georgia og Moldova.

Status[rediger | rediger kilde]

Russland suspenderte CFE-avtalen med virkning fra 12. desember 2007. [4][5] Etter at Barack Obama overtok som president prøvde USA å gjenopplive avtalen gjennom forhandlinger med Russland, men forhandlingene stranda i 2011. I 2015 annonserte Russland at de trakk seg helt fra deltakelse, fordi NATO de facto hadde brutt avtalen.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]