Hopp til innhold

Bálint Hóman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bálint Hóman
Født29. des. 1885[1][2]Rediger på Wikidata
Budapest
Død2. juni 1951[2]Rediger på Wikidata (65 år)
Vác
BeskjeftigelseHistoriker, politiker, universitetslærer, bibliotekar Rediger på Wikidata
Embete
  • Minister of Education and Religious Affairs of Hungary (1939–1942)
  • Minister of Education and Religious Affairs of Hungary (1932–1938)
  • medlem av Ungarns nasjonalforsamling (1931-1935 legislative term, Székesfehérvár, 1932–1935)
  • medlem av Ungarns nasjonalforsamling (1935-1939 legislative term, Székesfehérvár, 1935–1939)
  • medlem av Ungarns nasjonalforsamling (1939-1945 legislative term, Székesfehérvár electoral district, 1939–1944) Rediger på Wikidata
Utdannet vedEötvös Loránd-universitetet (–1908)
FarOttó Hóman
PartiParty of National Unity[3]
Egységes Párt[3]
Unity Party
NasjonalitetUngarn
GravlagtTass
Medlem avDet ungarske vitenskapsakademiet
Hungarian Historical Society
UtmerkelserCorvin Wreath (1930)
Corvin Chain (1935)
Estlands Røde Kors' orden

Minnetavle i Vác

Bálint Hóman (født 29. desember 1885 i Budapest i Østerrike-Ungarn, død 2. juni 1951 i Vác) var en ungarsk historiker og nasjonalistisk politiker som samarbeidet med Nazi-Tyskland under andre verdenskrig.

Hóman ble etter krigen dømt til livsvarig fengsel for krigsforbrytelser.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Akademisk karriere

[rediger | rediger kilde]

Bálint Hóman ble promovert til doktor i historie med dissertasjonen A magyar városok az Árpádok korában ved Péter-Pázmány-universitetet. Fra 1915 var han bibliotekar ved universitetsbiblioteket i Budapest. Han ble i 1922 direktør ved Széchényi-nasjonalbiblioteket og fra 1923 til 1932 direktør ved det ungarske nasjonalmuseum. Han ble i 1918 kandidat og i 1929 medlem av det ungarske vitenskapsakademi (MTA) og var dets president fra 1933 til 1945. Fra 1925 var han ordinarius for ungarsk historie ved universitetet i Budapest.

Politisk karriere

[rediger | rediger kilde]

Hóman ble i 1932 minister for religion og utdannelse i kabinettene under Gyula Gömbös[4] og Kálmán Darányi. Etter et avbrudd 1938-1939 hadde han samme ministerpost frem til 1942 i kabinettene Pál Teleki, László Bárdossy og Miklós Kállay.

I 1938 var han fraksjonsleder for det regjerende nasjonale enhets-partiet. Hóman gikk inn for forbund med det nasjonalsosialistiske Tyskland. Ved okkupasjoner og Zweiter Wiener Schiedsspruch i 1939 og 1940 oppnådde Ungarn ved hjelp av denne tilknytning en vesentlig revisjon av Trianontraktaten. Under den tid han var med i regjeringen ble Ungarn under statsoverhodet Miklós Horthy med på tysk side i Balkanfelttoget i 1941 og deretter i angrepet på Sovjetunionen.

Som utdanningsminister var Hóman med på beslutning og gjennomføring av de antisemittiske lover i Ungarn og ungarskkontrollerte områder.

I 1942 gikk han ut av regjeringen. Etter den tyske okkupasjon av Ungarn i mars 1944 var han den 12. mai 1944 ned på embedsinnsettelsen av den nye overgespan i Komitat Fejér, Árpád Toldi, i Székesfehérvár; ved denne anledning kunngjorde László Baky, innenriksstatssekretær i den nye regjering Döme Sztójay, at alle Ungarns jøder skulle deporteres[5]. Fra mars til juli 1944 ble over 437.000 jøder sendt til Auschwitz. Da regjeringen Géza Lakatos og riksforvalter Miklós Horthy i oktober 1944 begynte med hemmelige våpenstillstandsforhandlinger med de allierte, tilhørte Hóman til eksekutivkomiteen for en 138-medlemmers parlamentarikergruppe som forsøkte å forhildre dette, og heller støttet det av den tyske ambassadør Edmund Veesenmayers lanserte statskupp.[6] Han var videre med som regjeringsrådgiver fo den marionetteregjeringen som så ble innsatt, under ledelse av Pilkorsbevegelsens Ferenc Szálasi. Det nye styre bidro til krigens forlengelse og satte i gang (den sommeren 1944 avbrutte) deportasjonen av jøder fra landet. Det gjenstod mange jøder i Budapest som nå ble brutalt forfulgt.

Arrestasjon, dom

[rediger | rediger kilde]

I 1945 flyktet Hóman med medlemmer av Pilkorsregjeringen til Det tyske rike. Der ble han ved krigsslutt arrestert av amerikanerne og utlevert til Ungarn, i pakt med Moskvaerklæringen av 1. november 1943 med tanke på slike utvekslinger av folk som kunne stilles for retten som krigsforbrytere i de land der forbrytelsene var begått.

Hóman ble i Ungarn anklaget for krigsforbrytelser og dømt til livsvarig fengsel (mange andre av de anklagede politikere ble dømt til døden). Hóman ble syk og døde i fengsel i Vác.

En minnetavle oppført i 2011 i Vác betegner ham som et offer for kommunismen.

Skrifter i utvalg

[rediger | rediger kilde]
  • A magyar városok az Árpádok korában. Budapest, 1908. Dissertasjon
  • Magyar pénztörténet 1000–1325. Budapest, 1916
  • A magyar királyság pénzügyei és gazdaságpolitikája Károly Róbert korában. Budapest, 1921
  • Geschichtliches im Nibelungenlied. Berlin : W. de Gruyter, 1924
  • A Szent László-kori Gesta Ungarorum és a XII–XIII. századi leszármazói. Budapest, 1925
  • A magyar hun hagyomány és hun monda. Budapest, 1925
  • A forráskutatás és forráskritika története. Budapest, 1925
  • A magyar történetírás új útjai. Budapest : Magyar Szemle Társaság, 1931.
    • Geschichte des ungarischen Mittelalters. 1. Von den ältesten Zeiten bis zum Ende des XII. Jahrhunderts. Übersetzung von Hildegard von Roosz und Lothar Saczek. Überprüft und eingel. von Conrad Schünemann. Berlin : De Gruyter, 1940
    • Geschichte des ungarischen Mittelalters. 2. Vom Ende des XII. Jahrhunderts bis zu den Anfängen des Hauses Anjou. Berlin : De Gruyter, 1943
  • Stephan der Heilige, in: Wirtschaft und Kultur : Festschrift zum 70. Geburtstag von Alfons Dopsch, 1938, S. 279–288
  • mit Gyula Szekfű, Károly Kerényi: Egyetemes történet. 5 Bände. Budapest, 1935–1937
  • König Stephan I der Heilige, die Gründung des ungarischen Staates. Aus dem Ungarischen übers. von Hildegard von Roosz. Breslau : W.G. Korn, 1941
  • Tausendjährige Schicksalsverbundenheit : Deutsche u. Ungarn in d. Geschichte. Berlin : Bund Ungar. Hochschüler, 1942
  • A történelem útja. Válogatott tanulmányok. Budapest, 2002

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • József Györke (utg.): Festschrift des Ungarischen Wissenschaftlichen Instituts in Tartu. Bálint Hóman dargebracht. Tartu : Krüger, 1936
  • Randolph L. Braham: The politics of genocide. The Holocaust in Hungary, 2 Bde., Columbia University Press, New York 1981
  • David Tréfás: The Squaring of the Circle: The Reinvention of Hungarian History by the Communist Party in 1952. Studies in Ethnicity and Nationalism, v6 n2 (September 2006): 27-39

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 25996[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12274428p, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b library.hungaricana.hu[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The most Right-wing member of Gömbös' original cabinet was Bálint Hóman, Randolph L. Braham: The politics of genocide, New York 1981, S. 47
  5. ^ Randolph L. Braham: The politics of genocide, New York 1981, s. 613
  6. ^ Randolph L. Braham: The politics of genocide, New York 1981, s. 823

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]