Bro, bro brille

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
«Bro, bro brille» er en gammel sanglek som finnes i ulike varianter i mange land. Skulpturen Bro Bro Brille i Groningen ble laget av den danske skulptøren Gunnar Westman (1915–1985) til en dansk utstilling i byen i 1957. Den viser lekende barn som går i ring gjennom en portal dannet av to voksne.

Bro, bro brille er en sanglek med mystiske trekk som har blitt lekt og fremdeles lekes over store deler av kloden. I Norge omtales den tradisjonelt som en julelek, men har gjennom senere generasjoner vært brukt vel så ofte i bursdagsselskap som på juletrefest.

Mange navn og mange land[rediger | rediger kilde]

Sangleken forekommer under en rekke navn, og i en mengde versjoner. På norsk og dansk er leken mest kjent som Bro, bro brille. I norske dialekter finnes variantene under titlene Bru, bru breie, Mann i grytun eller Julelek. Den svenske hovedvarianten kalles Bro, bro breja og den islandske Brúarleikur. På tysk finnes leken under overskriftene Goldene Brücke og Fallende Brücke. London Bridge is Falling Down er en kjent engelsk versjon. I Korea finnes leken som Dong, Dong, Dongdaemun og i Japan som Warabe uta, Tōryanse.

Bro, bro brille slik den lekes i Norge i dag[rediger | rediger kilde]

To av de lekende avtaler seg i mellom hvem som skal være hva av to fritt valgte kongruente størrelser, f.eks. «appelsin» og «banan». Så tar de hverandre i hendene og danner en portal som de øvrige medvirkende bukker seg under en etter en mens alle synger:

Bro, bro brille.
Klokka ringer ell've.
Keiseren står på sitt høyeste slott,
så hvit som en mann,[1]
så sort som en brann.[2]
Fare, fare krigsmann.[3]
Døden skal du lide.
Den som kommer aller sist
skal i den sorte gry-y-y-y-y-te.

På siste stavelsen faller portalen brått og fanger dermed en av de «farende» som i en slags klemme eller «gryte». Portalholderne hvisker til den fangede: Vil du ha «appelsin» eller «banan»?. Hviskende avgir offeret svaret, ofte etter en del om og men. Fangen får så beskjed om å stille seg bak ryggen til den bakerste personen på «appelsinsida» eller «banansida» i henhold til valget. Offeret avslutter sin scene med å gripe personen foran seg rundt livet klar til senere dyst. Forløpet og sangen repeteres til alle vandrerene er fanget og har valgt side. Så følger en drakamp mellom «appelsinsida» og «banansida» under skrik og skrål. Laget som seirer i drakampen har vunnet leken.

Fortolkning[rediger | rediger kilde]

Forskere har stadig vært inne på at leken slik den er overlevert ved våre breddegrader bærer i seg en frodig blanding av kristne og førkristne motiver.

Sangteksta[rediger | rediger kilde]

Enkelte bruer kan visuelt omtales som «Bro, bro brille». Folklorister oppfatter likefullt det allitererende innledningsformularet som en forvanskning. I mange norske og svenske varianter heter det «bru breie/brua den brede/bro breja» – noe som antas å være mer opprinnelig. I en del varianter blir bruas visuelle uttrykk utdypet. I versjoner fra Hedmark, Telemark, Rogaland og Oppland handler det om en bru med «stolper/stolpa(r)» og «nagler/nagla(r)». I tyske varianter finner vi følgende dialog mellom portholdere og farmenn: «Was wollet ihr?« «Über die goldene Brücke fahren.» Slike skildringer har ført til at «Bro, bro brille» ofte fortolkes i lys av den mytologiske brua over grenseelva som skiller levende fra døde. I norske folkeminne finner vi brua omtalt som «Jeddarbrui/Gjallarbrui» bl.a. i Draumkvedet.

Kjæm eg mæg at Jeddar Broi
ho hænge so högt i Vinde
ho va fast mæ Krokar sleji
aa Nagle mæ kvorjom Tinde.[4]
Eg hev gengid gjallarbrui
hon er baade bratt og breid[5]

Denne brua er i norrøn mytologi gulltekt, fører nord og ned til Hels rike og heter «Gjallarbrú».

«Klokka ringer ell've» kan med bibelens dommedagsprofetier i bakhodet forstås som et dramatiserende faresignal: nå begynner «den siste time».

«Keiseren står på sitt høyeste slott, så hvit som en mann, så sort som en brann» er tvetydig. Er det keiseren som er hvit og sort, eller er det slottet? På vestlandet forekommer også en annen variasjon med:«Keiseren står på sitt høyeste slott, ser ut over vann, ser ut over land.» I flere mindre kjente danske versjoner finner vi en «långbjænned mær, så swot som kul, så hvidt som kridt». Mærra i de danske versjonene framstår som en slags hybrid mellom to mektige mytologiske kvinneskikkelser, Móðguðr (Gjallarbruas vokterinne) og Hel (underverdenens herskerinne). I Hermods ritt til Hel fortelles det at «Móðguðr er nefnd mær sú er gætir brúarinnar», mens Hel skildres som halvt hvit eller menneskefarga og halvt svart eller blå, halvt levende og halvt død.[6] Forøvrig har mange Bro, bro brille-varianter en oppsjekkende dialog mellom de som står og de som går. I valdresvarianten heter det f eks: «Kostan mann æ du?» «E e kongens Fiskemann.» Til sammenligning spør Móðguðr om Hermods navn og hærkomst før hun slipper ham over til dødsriket.

«Fare, fare krigsmann. Døden skal du lide.», her blir fare- og dødsmotivet lagt ut i klartekst.

«Den som kommer aller sist ...», vil trolig si den som taper runden, og

«... skal i den sorte gry-y-y-y-y-te.», er et situasjonsbilde fra dødsriket prega av forestillinga om et flammende Helvete/Gehenna, en forestilling utvikla til dramatiske høyder i senmiddelalderen (motsatt f.eks. skildringer av Helheimen som på sitt frykteligste var iskaldt).

Drakampen[rediger | rediger kilde]

Kampen om de døde var et tilbakevendende tema i middelalderen. Fotoet viser et dommedagsrelieff på nordportalen av Notre-Dame de Reims i Reims i Frankrike fra 1200-tallet.
Illustrasjon i Codex Gigas, «Djevelens Bibel», fra 1200-tallet.

Lekens høydepunkt, den avsluttende drakampen, kan leses metaforisk. Det dreier seg dypere sett om en kamp for å vinne «de døde» (et yndet dramatisk motiv som også er å finne bl.a. i Draumkvedet og middelalderens mysteriespill). I eldre Skandinaviske nedtegninger av leken, er det som regel «sol» og «måne» som står mot hverandre. Månen er underverdenens «sol» i ymse sammenhenger, jf. også Draumkvedets lyriske omkved «Månen skine og vegjine falle sò vie». I noen europeiske tradisjoner og i Amerika finns det eksempler på at det kjempes mellom engler og djevler. I en nedtegning fra Sverige blir fangen rett og slett spurt: «Vil du til Gu’far eller til Fan».

Om melodimaterialet[rediger | rediger kilde]

De registrerte norske, svenske og danske melodiene er med få unntak varianter av en meloditype som musikkvitere gjerne kaller La Bergamasca. Det dreier seg om en variasjonsmelodi første gang oppskrevet mot slutten av 1500-tallet, da som en folkelig dansemelodie fra Bergamo i dagens Nord-Italia. Den kjente melodien til London Bridge is Falling Down hører til samme melodikrins.

Årstall og alder[rediger | rediger kilde]

Den danske folkloristen Henning Frederik Feilberg nevner i artikkelen Om Bro-brille-legens opprinnelse og historie (1905) en rekke skriftlige kilder som peker mot tidlige forekomster.

Tidlige oppskrifter[rediger | rediger kilde]

De eldste norske oppskriftene av leken skriver seg fra midten av 1800-tallet. Ludvig Mathias Lindeman skreiv opp Mann i grytun i Valdres i 1848 og Julelek i Løten i 1851. En engelske variant ble trykt i 1744 under tittelen London Bridge is Broken Down.[7]

Leken i eldre skriftlige kilder[rediger | rediger kilde]

I eldre skriftlig materiale finner vi en rekke interessante hentydninger. Hakon Grüner Nielsen trekker fram en dansk tekst fra rundt 1730 der det omtales en lek hvor «sol og måne» utfører en styrkeprøve. Iona og Peter Opie skriver at dansen London Bridge omtales i 1719 i The Second Book of the Compleat Dancing Master. Henning Frederik Feilberg meddeler at skotten Thomas Urquhart i 1663 i sin berømte oversettelse av François Rabelais nevner en lek ved navn the fallen bridge. I Rabelais franske original fra 1534 heter leken au pont cheuz. Feilberg meddeler dessuten at Giovanni Villani i 1328 skriver om Coda romana – en lek utført av gutter i Florenz der fangen ble spurt: vil du være guelfer eller ghibelliner.[8]

Teorier om lekens opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Britiske forskere har dristet seg til å tidfestet leken med utgangspunkt i en spesifikk historisk hendelse. I 1014 hjalp Olav den hellige den angelsaksiske kongen Ethelred II med å gjenvinne London fra danene. I den forbindelse ble London Bridge revet. Gjennom varianten London Bridge is Falling Down kan leken dateres til tida like etter denne dramatiske hendelsen er det blitt hevdet.

Hjalmar Lauritz Thuren er mellom dem som med utgangspunkt i skandinaviske varianter, antyder at leken kan være fra tiden før kristendommen.

Enkelte går enda lengre og mener leken bærer i seg minner om et dunkelt rituale vedrørende menneskeofring.

Sluttord[rediger | rediger kilde]

Forskerne er enige om at lekens innhold, form, utbredning og variantmengde vitner om en respektabel alder. Men hvilken av variantene som ligger nærmest et originalt utspring, er det vanskelig å si noe om. Med tanke på for eksempel den mest kjente norske varianten, har folklorister pekt på at forestillinger om for eksempel Gjallarbrua og andre elementer fra den norrøne mytologien var levende en tid etter reformasjonen. Likevel må det være lov å peke på at leken i alle fall må ha en historie som strekker seg ned til mysteriespillenes middelalderske uttrykk. Bro, bro brille-leken er et ypperlig eksempel på hvordan kulturelementer smidig endres i tid, rom og i forhold til sammenheng forøvrig, på samme tid som bestandigheten må sies å være stor.

Antikrist framstilles i kongelig skrud i Hortus Deliciarum, et fransk manuskript fra omkring 1180

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Noen synger her «så hvit som en and...»
  2. ^ Mange synger her «ser ut over land, ser ut over vann ... »
  3. ^ Noen synger her «Kari, Kari Krigsmann ... »
  4. ^ Draumkvedet etter Anne Lillegård i flg. originaloppskrift ved Olav Grasberg
  5. ^ Draumkvedet etter Nils Sveinungsen i flg. originaloppskrift ved M. B. Landstad
  6. ^ Snorre Sturlason: Den yngre Edda, «Gylfaginning»
  7. ^ Tommy Thumb: Pritty Songbook, 1744
  8. ^ Giovanni Villani: Istorie Fiorent

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • H.F. Feilberg: «Bro-Brille-Legen», Svenska landsmål ock svenskt folklif, Hæfte 2, 1905.
  • Iona og Peter Opie: «London Bridge», The Oxford Dictionary of Nursery Rhymes, 1958,

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]