Carl Hagbarth Gulbranson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Carl Hagbarth Gulbranson
CarlHagbarthGulbranson.jpg
Født21. juli 1870
Oslo
Død16. mai 1940 (69 år)
Gravlagt Vestre gravlund
Far Carl August Gulbranson
Mor Minda Ramm Juell
Søsken Helene Gulbranson, Axel Fridtjof Gulbranson
Utdannet ved Krigsskolen
Beskjeftigelse Offiser
Nasjonalitet Norge
Utmerkelse
9 oppføringer
Ridder av Dannebrogordenen (1907), ridder av Æreslegionen (1909), kommandør i den britiske imperieorden (1910), kommandør av Thailands kroneorden (1911), Den hvite elefants orden (1911), kommandør av Sverdordenen (1929), offiser av Leopoldsordenen (1929), Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1955 (1930), kommandør av St. Olavs Orden (1935)
Militær gradgeneralmajor

General Carl Hagbarth Gulbranson (født 1870 i Kristiania, død i Oslo i 1940) var en norsk offiser. I 1927 ble han oberst i det norske Forsvaret, og i 1929 ble han utnevnt til generalmajor, sjef for 4. divisjon og kommandant på Bergenhus.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Carl Hagbarth Gulbranson hadde bakgrunn fra borgerskapet, og var en markert forkjemper for et sterkt norsk forsvar.

Gulbranson var forfatter av en rekke militærfaglige artikler og bøker. Han skrev også dikt og utga i 1921 "Gyldne Frukter, der han tar et oppgjør med "jobbetiden" . I 1940 utkom "Jakobs-stigen. Efterladte dikte" (posthumt).

Han var sønn av godseier Carl August Gulbranson (1831–1910) og Minda Ramm Juell (1844–1913),[1] og sønnesønn av forretningsmannen og skogeieren, grosserer Hans Gulbranson (1787-1868). Han er oppvokst på "Gulbransons løkke, på eiendommen, "Nøisomhed".

Carl Hagbarth Gulbranson var bror av godseier Axel Fridtjof Gulbranson og onkel til cand. jur. Carl August Hans Jacob Gulbranson.

Carl Hagbarth Gulbranson var oppvokst i en skogeierfamilie. I 1910 arvet han gården "Lødding" i Namdalen av sin far. Han ble svært aktiv i "skogsaken" og gikk i bresjen for at myndighetene etter svensk modell skulle stille krav til god forvaltning av skogeiendom. I 1931 redegjorde han for sitt syn i skogsaken ved utgivelse av boken, " Norges skoger før og nu"[2]

Han drev gården Lødding i Vemundvik til han i 1937 solgte gården til sin søster, Ingeborg Dagny Hvoslef, født Gulbranson (1875-1963).

Militær karriere[rediger | rediger kilde]

Etter examen artium 1888 ble han offiser i 1892 og i 1905 ferdig med Den Militære Høiskole. Fra 1916 til 1919 var han militærattaché i England og Belgia. Gulbranson var en kjent militærforfatter og leverte tallrike bidrag til dagspressen om militære, politiske og andre tema.

"Fra 1930 til 1935 var han president i Norges Forsvarsforening.[3]

Som medlem av Fedrelandslaget sto Gulbranson i sterk opposisjon til Arbeiderpartiets antimilitarisme på 1930-tallet, og da partiet kom til makten i 1935 med Johan Nygaardsvold som statsminister, og Christian Fredrik Monsen som forsvarsminister, søkte han avskjed som general.[4]

Narvik[rediger | rediger kilde]

Han var formann for Salten Skogselskap, 1828-1929.[5]

Han satt i Narvik formannskap for partiet Frisinnede Venstre[6] fra 1922 til 1924.[7] I sin tid i Narvik arbeidet han iherdig for å tilegne et naturområde til befolkningen. Under visjonen, "Gjør byen vakker" etablerte han et skjønnhetsråd i 1920, der han selv ble formann.[8] Han tok initiativ til å etablere Narviks vel i 1922. I Narvik bærer byens parkanlegg navnet, Gulbransons park.

Utmerkelser og ordener[rediger | rediger kilde]

Carl Hagbarth Gulbranson ble portrettert av maleren K. Juel Sørlie. Maleriet henger i Bernadottesalen i Oslo Militære Samfund.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1911: Kompaniets detaljeutdannelse for strid
  • 1914: Vor hærs øvelser set i historiets lys (nynorsk utg. Kva segjer soga um herøvingi?, s.å.)
  • 1915: Det nytter!
  • 1918: Befalsutdannelse
  • 1921: Gyldne frugter
  • 1926: Paa hesteryggen gjennem Island. Skildringer fra Færøerne og Island
  • 1931: Norges skoger før og nu
  • 1936: Bygg ditt land! Trygg ditt land
  • 1940: Jakobs-stigen. Efterladte dikte (posthumt)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.digitalarkivet.no/. «Folketellingen 1891 Kristiania». Besøkt 2. april 2019. 
  2. ^ Gulbranson, Carl Hagbarth (1931). Norges Skoger før og nu. Bergen: Kjenn ditt land,. s. s 8, 9. «Skogsaken har to hovedoppgaver» 
  3. ^ Studentene fra 1888: trykt som manuskript ved 50-årsjubileet 1938. [Oslo]: [s.n.] 1938. 
  4. ^ Carl Gulbranson i Store norske leksikon
  5. ^ Salten Skogselskap gjennom 50 år. BodøTrykkeri: Salten Skogselskap. 1947. s. side 48. 
  6. ^ Ytreberg, Nils A (1954). Narviks historie 2: Fra første verdenskrig til våre dager. Narvik: Narvik Kommune. s. s 159. 
  7. ^ Gulbranson, Carl Hagbarth i Hvem er Hvem, 1930.
  8. ^ Ytreberg, Nils A (1954). Narviks historie 2: Fra første verdenskrig til våre dager. Narvik Kommune. s. 76.