Ole Nicolai Kvisler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ole Nicolai Kvisler
Født23. juli 1979 (39 år)

Ole Nicolai Kvisler (født 23. juli 1979) ble i 2002 først dømt til 15 års fengsel for sin rolle i det rasistisk motiverte Holmlia-drapet,[1] et drap som vakte stor medieoppmerksomhet.[2][3]

Kvisler ble dømt sammen med medtiltalte Joe Erling Jahr og sin daværende kjæreste, Veronica Andreassen. De fikk respektivt 16 og 3 års fengsel.[1] I straffesaken ble Kvisler forsvart av Geir Lippestad.

Kvisler og Jahr anket dommen til Lagmannsretten og fikk ytterligere to år skjerpelse der. Anken til Høyesterett ble avvist. En dom på 17 og 18 år ble dermed stående for Kvisler og Jahr.[4]

Omstridt arv[rediger | rediger kilde]

Sommeren 2008 ble det kjent at en Ole Nicolai Kvisler ville tildeles 250 000 kroner av en omstridt arv.[5] Dette førte til sterk kritikk fra flere hold, og ikke minst fra moren til Kvislers drapsoffer. Selv om bakgrunnen for tildelingen var hans synspunkter, var det rettssaken som var den umiddelbare årsaken.

Pengene stammet fra en arv fra Oslo-kvinnen Clara Weltzin hadde etterlatt for fordeling til «...organisasjoner og personer som arbeider mot fremmedinnvandring til Norge».[6] Komiteen som sto for tildeling besto av Erik Gjems-Onstad, Egil Karlsen, Bjarne Pettersen og Norvald Aasen, Pettersen hadde blant annet også foreslått å tildele penger til nazisympatisøren Tore Tvedt, den politiske organisasjonen NorgesPatriotene og lederen Øyvind Heian, men ble frøset ut av styret etter at Gjems-Onstad og Aasen motsatte seg dette.[7]

Gjems-Onstad argumenterte for tildeling til Kvisler med at det bare hadde vært ført bevis for at den andre drapsdømte, Joe Erling Jahr, hadde utført drapet.

Reaksjonene fra SOS Rasisme var sterke, og i brevs form krevde de at Kongen i statsråd må frata Gjems-Onstad Krigskorset og andre krigsmedaljer. De viste til et punkt i statuttene for Krigskorset: «Hvis en som har Krigskorset viser seg uverdig til å bære det, kan H M Kongen i Statsråd frata ham korset». SOS rasisme skrev at Gjems-Onstads engasjement i arvesaken ble oppfattet som belønning til en av Benjamin Hermansens drapsmenn: «Hvordan kan da en mann som er dekorert for sin innsats mot nazismen i årene 1940 til 1945, beskjeftige seg med å etterkomme ønskene til mennesker som fremdeles forfekter slike holdninger?». Gjems-Onstad skrev til sitt forsvar at «hvis noen i dag støtter Kvisler økonomisk, er det ikke for å støtte drap, men for å hjelpe til å få gjenopptatt straffesaken, til å gjøre opp gjelden til Benjamins mor, Marit Hermansen, og for at Kvisler ikke må leve som gjeldsslave når han slipper ut om en del år». [8] I slutten av januar 2009 avgjorde Forsvarsdepartementet at Gjems-Onstad skulle få beholde utmerkelsene. Juristene som ble satt på saken grunnla avgjørelsen med at Gjems-Onstads uttalelser lå ved, men samtidig også innenfor ytringsfrihetens rammer. Asgeir Spange Brekke, seniorrådgiver i kommunikasjonsenheten til Forsvarsdepartementet presiserte samtidig at det er veldig viktig for departementet å understreke at «dette på ingen måte, overhodet ingen måte, er en støtte til uttalelsene som Gjems-Onstad har kommet med». SOS Rasisme mente at Forsvarsdepartements behandling av klagen hadde vært slett.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Jahr og Kvisler fikk 16 og 15 år». NRK.no. 17. januar 2002. Besøkt 24. juli 2011. 
  2. ^ «Rettssaken etter Benjamin Hermansen-drapet». NRK.no. Besøkt 24. juli 2011. 
  3. ^ «Samleside: Drapet på Benjamin». VG Nett. Besøkt 24. juli 2011. 
  4. ^ «Benjamin Hermansen og "Holmlia-drapet"». benjaminsminnefond.no. Arkivert fra originalen 24. juli 2011. Besøkt 24. juli 2011. 
  5. ^ http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/06/09/537691.html
  6. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 26. mars 2010. Besøkt 9. juni 2008.  Clara Weltzins testament
  7. ^ Asbjørn Olsen og Espen Eide (15. mars 2010). «Nå utbetales arvepengene til høyreekstreme» (Norwegian). TV2. Besøkt 3. desember 2011. 
  8. ^ «Strid om Krigskorset, påstått rasisme og ytringsfrihet». Aftenbladet. 21. oktober 2008. Besøkt 18. desember 2008. [død lenke]
  9. ^ «Gjems-Onstad får beholde Krigskorset». TV2. 31. januar 2009. Besøkt 31. januar 2009.