Bogstad gård
| Bogstad gård | |||
|---|---|---|---|
 Bogstad gård | |||
| Generelt | |||
| Sted | Bogstad vest i Oslo | ||
| Byggeår | 1772 – 1792 | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | 1537 – | ||
| Materiale | Mur på tre | ||
| Mål | 130 | ||
| Beliggenhet | |||
 Bogstad 59°58′18″N 10°37′35″Ø | |||
Bogstad gård er en tidligere stor akergård i Sørkedalen i Oslo, ved Bogstadvannet, som i sin tid var sentrum for det såkalte Nordmarksgodset.
Tidlig historie[rediger | rediger kilde]
Bogstad var i utgangspunktet en mindre bondegård, og er fra 1300-tallet kjent som klostergods under cistercienserne på Hovedøya. Etter reformasjonen ble gården inndratt under Kronen. I 1649 kom Bogstad, flere andre gårder i Sørkedalen og lasteplassen Vækerø i Morten Lauritzen "Ugles" eie. Han var sorenskriver i Aker, senere slottsfogd og fra 1648 rådmann i Christiania. Morten Lauritzens datter Anne Mortensdatter ble gift med Peder Nielsen Leuch, som startet som skreddersvenn men endte som velstående trelasthandler.
Gården var deretter eid av deres sønn Morten Leuch d.e. (1665 – 1717), og hans enke Karen Müller (1670 – 1756) drev gården frem til sin død. Deres barnebarn Morten Leuch d.y. (1732 – 68) overtok gården i 1757. Han var barnløs, og gården ble i 1773 solgt til Peder Anker, som var gift med Anna Elisabeth Cold (1749 – 1803). Hun var pleiedatter av Morten Leuch d.y. og hans hustru Mathia, f. Collett (1737 – 1801). Peder Ankers eneste datter, Karen, ble gift med grev Herman Wedel-Jarlsberg, som overtok gården. Den ble deretter eid av sønnen baron Herman Wedel-Jarlsberg (1818 – 1888).
Leuchfamilien utvidet gården og gjorde den til sentrum for Nordmarksgodset. Morten Leuch oppførte midtpartiet i hovedbygningen, og gården ble ytterligere utvidet av Peder Anker, som gav den sitt nåværende slottspreg, og hans svigersønn grev Herman Wedel-Jarlsberg. Peder Ankers bror Bernt Anker eide Frogner Hovedgård og begge gjennomførte lignende utvidelser av bygningene. Bygningen er bygget i tre, men med utvendig murpuss, noe som ble benyttet for å gi bygningen et mer eksklusivt preg.
Den engelske presten Richard Carter Smith besøkte grev Wedel på Bogstad i 1838: «Bogstad ligger vakkert til på en halvøy i en liten innsjø som er omkranset av skog. I bakgrunnen hever høye skogbevokste åser seg. Med litt engelsk smak og orden kunne dette bli et vakkert sted. Uansett hvor imponerende slik bygninger virker her på grunn av sin størrelse, så er detaljene utendørs slurvet og mangelfullt utført.»[1]
Gården og parken etter 1900[rediger | rediger kilde]
Herman Wedel-Jarlsbergs sønnedatter, Nini Wedel-Jarlsberg (1880 – 1945), var gift med Westye Parr Egeberg. Hun arvet Bogstad etter sin far i 1914 og flyttet inn på Bogstad i 1916 med sin mann og deres tre døtre. I 1955 opprettet Nini Egebergs arvinger Bogstad Stiftelse som innbefatter hovedhuset med innbo, gårdsbygningene og 130 dekar park. Skog og jord ble solgt til Oslo kommune.
Bygningsmassen med inventar eies i dag av Bogstad Stiftelse, og Norsk Folkemuseum har forvaltningsansvar. Oslo kommune ved Bymiljøetaten driver besøksgård i anlegget. Parken på 130 dekar er en av landets eldste lanskapsparker og inneholder også rester av en barokkhage fra tidlig 1700-tall.
I 2006 ble det felt ca. 150 trær i parken og disse ble erstattet med trær og busker med utgangspunkt i Peder Ankers plantelister, blant andre magnolia, tulipantre, valnøtt, parksyrin og kalmia. Tre karpedammer ble gjenskapt, og det ble gjort hagearkeologiske undersøkelser og arkivstudier. Den gjenskapte parken ble åpnet i 2008.[2]
Kulturminne[rediger | rediger kilde]
Bogstad gård er et fredet kulturminne og har nummer 86176 i Riksantikvarens kulturminnebase. Fredningen ble kraftig utvidet 28. november 2014 i forbindelse med Grunnlovsjubileet i 2014 og inkluderer hele gårdsanlegget, parken, alle med portnerstuer, husmannsplasser og veier.
Galleri Østfløyen[rediger | rediger kilde]
Bogstad Gårds viktigste attraksjon er hovedbygningen med autentiske interiører fra familien som bodde her. I september 2022 åpnet et helt nytt utstillingslokale som har fått navnet Galleri Østfløyen. Her skal det vises kuraterte utstillinger.
-
Skøyteløp ved Bogstad Gård. -
Parken sett fra verandaen i 2. etasje på hovedbygningen, med lysthuset og Bogstadvannet. -
Lysthuset, det opprinnelige reist av Peder Anker, dette ferdig i 2014. -
Uthusfløyen sett fra hovedbygningen. -
Parken med dammene.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Aslaksby, Truls (2014): Peder Anker og Bogstad gård i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm, s. 156 flg.
- von Essen, Madeleine (2009): Bogstad park og hager til nytte og behag, Aschehoug.
- von Essen, Madeleine m. fl.: Fangen på Bogstad, Messel Forlag, Oslo 2014, 222 s., ISBN 978-82-7631-120-4
- Frydenlund, Bård (2009): Stormannen Peder Anker, Aschehoug.
- Grimstad, Sverre : Nordmarka – merker og mysterier. Andresen og Butenschøn Oslo 2008. ISBN 978-82-7981-053-7
- Hopstock, Carsten (1997): Et storgods gjennom 300 år., 2 bind, Oslo.
- Roede,Lars: To gårder – to brødre. Mye om Frogner og litt om Bogstad[død lenke], Bogstad Stiftelse, 2010. ISBN 978-82-92865-03-3 (om Frogner hovedgård og Bogstad gård, og brødrene Bernt Anker og Peder Anker)
- Welle-Strand, Erling (1916-2013) (1974). Museums in Norway. Oslo: Royal Ministry of Foreign Affairs. ISBN 8271770039.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Bogstad Gård, offisielt nettsted
- (no) «Bogstad gård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Om fredningen av Bogstad gård på Riksantikvarens nettsider