Mønje
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Mønje | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Andre navn | |||
| Rødt bly, Bly-(II,IV)-oksid | |||
| Identifikatorer | |||
| CAS-nummer | |||
| Kjemiske egenskaper | |||
| Formel | Pb3O4 | ||
| Molar masse | 685,6 g/mol | ||
| Utseende | Rød-oransje pulver | ||
| Tetthet | 8300 kg/m3 | ||
| Smeltepunkt | 500 °C | ||
| Farer | |||
| Hovedfarer | Giftig | ||
Mønje er en kjemisk forbindelse mellom bly og oksygen, med kjemisk formel Pb3O4. Det er et rødt stoff som brukes til pigment i maling, særlig rustbeskyttende maling til skip. Industrimønje til maling av skip og bommer kan også være sølvgrå. I mønje finnes bly med to forskjellige oksidasjonstall: +II og +IV, og formelen for mønje kan skrives som Pb(IV)O2•2Pb(II)O. Denne sammensetning bekreftes av stoffets krystallinske struktur, og av at mønje reagerer kjemisk som en blanding av Pb(IV)O2 og 2Pb(II)O. F.eks. er mønje oksiderende nok til å oksidere i svært sur væske Mn2+-ioner til permanganat-ioner, MnO4-.
Fram til middelalderen ble mønje (minium) brukt i illuminerte bøker, og har gitt navn til miniatyrmaleriet, en bildetype som først ble malt med mønje.
Mønje er svært giftig, som de fleste blyforbindelser. Derfor har man brukt stoffet som bunnmaling på skip for å hindre alge- og rurvekst på kjølen. Dette har medført at mange havnebassenger er forurenset med tungmetallet bly, eksempelvis Oslo havn som har rester av bunnstoff brukt ved bl.a Akers mekaniske verksted.