Blas de Lezo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Blas de Lezo i sjøfartsmuseumet i Madrid

Blas de Lezo y Olavarrieta (født 3. februar 1689 i Pasaia i Gipuzkoa i Spania; død 7. september 1741 i Cartagena i Ny-Granada), også kalt «Patapalo» (Trebein) og senere «Mediohombre» (Halvmann) på grunn av de mange skadene han pådro seg i den lange militær karrieren sin, var en spansk admiral.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Marinekarriere[rediger | rediger kilde]

Blas de Lezo y Olavarrieta startet marinekarrieren sin i den franske marinen i 1701 som sjøkadett. I 1704 kjempet han i den spanske arvefølgekrigen som en del av mannskapet i den fransk-spanske flåten, som drev tilbake Englands og Nederlands flåte i slaget ved Vélez Málaga. Her mistet Lezo det venstre benet sitt. Han ble truffet av en kanonkule og fikk foten amputert under kneet. Han ble forfremmet til fenrik og var til stede i slagene utenfor Peñíscola i Spania og PalermoSicilia. Tjenestene hans her førte til at han ble forfremmet til skipsløytnant. I forsvaret av Toulon mistet han det venstre øyet. I 1711 tjente han under Andrés de Pez i marinen og i 1713 ble han forfremmet til kaptein. I 1714 mistet han de høyre armen under beleiringen av Barcelona. Senere i dette felttoget, som leder av en fregatt, tok han elleve britiske skip.

Etter den spanske arvefølgekrigen fikk han kommando over flaggskipet «Lanfranco» og med det kontroll over Sørhavsflåten i 1723. Han ødela og drev bort britiske og nederlandske sjørøvere fra stillehavskysten i Amerika og erobret tolv skip. Han ble gift i Peru i 1725.

Tilbake til Spania[rediger | rediger kilde]

Blas de Lezos fregatt tauer det britiske skipet «Stanhope».

I 1730 kom han tilbake til Spania og ble leder for Middelhavsflåten og med denne flåten seilte han til Republikken Genova for å tvinge dem til å betale to millioner peso som de skyldte Spania.

Ombord på «Santiago» kommanderte han og José Carrillo de Albornoz i 1732 et tokt til Oran med 54 skip og 30 000 mann og erobret byen fra Det osmanske riket. Bay Hassan klarte å samle troppene sine og omringe byen. Lezo kom tilbake med seks skip og 5 000 mann og klarte å drive bort sjørøverne etter harde kamper. Han var ikke fornøyd med dette og tok flaggskipet med 60 kanoner inn til sjørøvernes tilfluktsted i Mostaganbukta, en bastion forsvart av to fort og 4 000 maurere. Han påførte fortet og byen stor skade. De neste månedene opprettet han en blokkade og hindre algererne å få forsterkningar fra Istanbul, og på den måten få nok tid til å sikre forsvaret av Oran, frem til en epidemi tvang han tilbake til Cádiz.

I Sør-Amerika[rediger | rediger kilde]

I 1734 ble han forfremmet til generalløytnant i marinen. Han returnerte til Amerika med skipene «Fuerte» og «Conquistador» i 1737 som generalkommandør i Cartagena de Indias, en by han måtte forsvare mot den britiske admiralen Edward Vernon i slaget ved Cartagena de Indias (1741) under krigen om ørene til Jenkins.

Den britiske invasjonsflåten var en av de største i historien og besto av hele 186 fartøy (den spanske armadaen hadde til sammenligning i 1588 126 skip), inkludert linjeskipene, fregatter, brannskip og transportskip med om lag 2 000 kanoner. For å stå imot dette hadde Blas de Lezo bare 2 400 soldater, 600 indianske bueskyttere og mannskapet og tropper på seks linjeskip. Vernon var sikker på seier og sendte melding til London om at slaget var vunnet før det hadde startet. Taktikken til Blas de Lezo overrasket Vernon. Han gav ordre om å senke alle fartøyene sine slik at havnen ble blokkert. Rundt bymurene grov han dype grøfter for å hindre direkte angrep. Grøftene ble gravet i sikk-sakk mønster for å hindre at kanonild skulle stenge dem. To soldater ble sendt til den engelske leiren for å få de til å overgi seg. De ga så engelskmennene falsk informasjon om de spanske posisjonene. Om natten gikk den spanske arméen overraskende til angrep med bajonetter og tvang engelskmennene tilbake, trass i at de var mange flere. Sjøslaget varte ennå en måned før den britiske flåten returnerte til Jamaica på grunn av tropiske sykdommer som påførte de store tap.

Det kolossale slaget varte 67 dager. Det britiske nederlaget gjorde at Det spanske imperiet bestod i Amerika.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Victoria, Pablo (2005) El día que España derrotó a Inglaterra : de cómo Blas de Lezo, tuerto, manco y cojo, venció en Cartagena de Indias a la otret "Armada Invencible" Áltera, Barcelona, Spania, ISBN 84-89779-68-6
  • Quintero Saravia, Gonzalo M. (2002) Don Blas de Lezo: defensor de Cartagena de Indias Editorial Planeta Colombiana, Bogotá, Colombia, ISBN 958-42-0326-6, in Spanish
  • Meisel Ujueta, Alfonso (1982) Blas de Lezo:videt legendaria del marino Vasco Litografía Dovel, Barranquilla, Colombia, OCLC 27881652, (spansk)
  • Cano, Domingo Manfredi (1956) Blas de Lezo Publicaciones Españolas, Madrid, OCLC 17273075 (spansk)
  • Barcaiztequi y Manso Llobregat, José Javier dere (1927) Un general españalte cojo, manco y tuerto, don Blas de Lezo, natural de Pasajes B. Valverde, Irún, Spain, OCLC 32539491 (spansk)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]