Edward Vernon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Edward Vernon
Edward Vernon by Thomas Gainsborough.jpg
Født12. november 1684[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
WestminsterRediger på Wikidata
Død30. oktober 1757[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (72 år)
NactonRediger på Wikidata
Gravlagt Westminster AbbeyRediger på Wikidata
Far James VernonRediger på Wikidata
Mor Mary BuckRediger på Wikidata
Utdannet ved Westminster SchoolRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Offiser, politikerRediger på Wikidata
Embete Member of the 6th Parliament of Great Britain, Member of the 7th Parliament of Great Britain, Member of the 9th Parliament of Great Britain, Member of the 10th Parliament of Great Britain, Member of the 11th Parliament of Great BritainRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongeriket StorbritanniaRediger på Wikidata

Edvard Vernon (født 12. november 1684 ved Westminster; død 30. oktober 1757 i Nacton i Suffolk) var en britisk admiral.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Vernon var andre sønn til James Vernon, statssekretær for Vilhelm III av England.

Militær[rediger | rediger kilde]

Etter å ha sluttført studiene sine ved Westminster School gikk Vernon i år 1700 inn i Royal Navy som frivillig på skipet HMS «Shrewsbury».

Han tjenestegjorde på forskjellige skip de neste fem årene og ble løytnant i 1702. I 1706 ble han kaptein på HMS «Rye», som en del av flåten til Cloudesley Shovell.

I mai 1728 gikk han inn i parlamentet og var til stede der da Robert Jenkins fortalte om hendelsen hvor han visstnok skal ha fått ørene sitt avskåret av den spanske kystvakten i Karibia. Dette førte til krigen om ørene til Jenkins i 1739 hvor viseadmiral Vernon førte en flåte samnen med generalmajor Thomas Wentworth. Vernon erobret Porto Bello, en spansk koloniby, men klarte ikke å ta Cartagena de Indias i 1741 som endte i katastrofe. Den godt forsvarte festningen i Cartagena, dårlig vær og sykdom hos mannskapet førte til store britiske tap og de måtte til slutt trekke seg tilbake til Jamaica.

Etter flere sykdomsutbrudd og krangling med Wentworth reiste Vernon tilbake til Storbritannia og ble valgt som parlamentsmedlem for Ipswich. Nyhetene om Cartagena førte etter hvert til at regjeringen til Robert Walpole måtte gå av. Vernon forble i marinen i fire år til, før han pensjonerte seg i 1746.

Grogg[rediger | rediger kilde]

Vernon er mest kjent for ordren han ga i 1740 om at romen til mannskapet skulle bli spedd ut med vann. Siden vannet var dårlig filtrert og smakte emment ga han også en daglig dose sitronsaft opp i drikken, og selv om Vernon ikke var klar over det på den tiden førte denne daglige dosen med C-vitamin til at sjømennene hans var friskere enn andre sjømenn, og hadde færre tilfeller av f.eks. skjørbuk.

Resten av Royal Navy fulgte raskt opp og skal da ha kalt den nye drikken for «grog» etter kallenamnet til Vernon, «Old Grog». Dette navnet skal han ha fått fordi han vanligvis gikk i en frakk av stoffet grogram.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, «Edward Vernon», SNAC Ark-ID w6pc4rjm
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  4. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person ID vernone

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]