Hopp til innhold

Black Friday

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En suffragett blir arrestert av britisk politi i London 1910-1915. Suffragettene var radikale, kvinnelig stemmerettsforkjempere. Storbritannia fikk stemmerett for kvinner først i 1928.

Black Friday (engelsk for «Den svarte fredagen») var en begivenhet 18. november 1910, der omtrent 300 suffragetter demonstrerte utenfor Underhuset i London da den britiske statsministeren H.H. Asquiths liberale regjering ikke greide å få gjennom en lov som ville gi noen kvinner retten til å stemme under valget for første gang noensinne.

Selv om lovforslaget ikke ble endelig avvist, indikerte Asquith at Underhuset ikke lenger ville bruke tid på forslaget. Som et svar på dette sendte Women's Social and Political Union (WSPU) en delegasjon på rundt 300 kvinner, som ble angrepet da de prøvde å springe forbi politiet. De ble møtt av en rundt seks timer lang mishandling av politiet hvor kvinner ble slått, banket opp, kastet mot bakken, sparket, og fikk ansiktene skrubbet mot gjerdet i fullt utsyn fra Underhuset. Det var også omfattende rapporter om at politiet bedrev seksuelt mishandling og overgrep.[1] Asquiths bil ble vandalisert som en reaksjon på hvordan kvinnene ble behandlet. Hendelsen var en større flause for Winston Churchill, som på denne tiden var innenriksminister. Minst to kvinner døde som følge av de skader fikk av politiet.

Konsekvenser

[rediger | rediger kilde]

To hundre kvinner ble arrestert i politiaksjonene denne dagen.[2] Politivolden som fant sted på Black Friday ansees å ha kostet minst to suffragetter livet. Den ene kvinnen som døde var Mary Clarke, en yngre søster av Emmeline Pankhurst; hun hadde blitt hardt mishandlet av politiet på Black Friday, og ble arrestert for å ha kastet sten på rutene i Downing Street 10 (statsministerboligen) under en ny aksjon den 22. november. Hun satt én måned i fengsel, og døde av en hjerneblødning juledagen 1910, to dager etter at hun ble løslatt.[1]

Den andre kvinnen som ifølge kvinnebevegelsen døde som følge av politivold i november 1910, var Henria Leech Williams.[3] Hun hadde avgitt vitneerklæring der hun beskrev hvordan en politimann hadde mishandlet henne. Hun døde 1. januar 1911 av et hjerteinfarkt.

I januar 1911 skrev Sir Edward Troup som var under-secretary i Innenriksdepartementet (Home Office), følgende til sjefen for Londons politistyrke (Metropolitan Police Service): «Det er mitt syn at den minst penible kurs vil være at politiet ikke går til for snarlig anholdelse eller unngå for langvarig anholdelse» («I think there can be no doubt that the least embarrassing course will be for the police not to arrest too soon or defer arresting too long»). Dette ble den linjen politiet deretter fulgte.[4]

Hendelsene på Black Friday var en stor PR-krise for regjeringen, da pressen tok suffragettenes side, og publiserte fotografier av politiet som angrep ubevæpnede kvinnelige demonstranter. Politiets handlingsmåte kom under sterk kritikk.[5][6] Etter Black Friday annonserte Asquith at dersom Det liberale partiet ble valgt inn under det neste valget, skulle de få gjennom et lovforslag som lot kvinner stemme. WSPU nektet dette, da de mente at det kun var et forsøk på å dekke sine spor og trekke stemmer.

Dette var den første gangen suffragettenes protester ble møtt med fysisk vold, men den britiske befolkningen støttet stort sett dette, da holdningen til kvinnenes kampanje i den perioden var ganske motstridende. Minst to kvinner døde som et resultat av politivold, og to hundre kvinner ble arrestert.[2] Mary Clarke, en søster av Emmeline Pankhurst, som hadde blitt hardt mishandlet av politiet, og arrestert for steinkasting noen dager senere, døde etter å ha blitt løslatt fra fengselet juledagen 1910.[1]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Betegnelsen «den svarte fredagen» finnes i mange sammenhenger og ulike kontekster, blant annet:

Også blant annet fredag den trettende, en ulykkesdag ifølge vestlig «hverdagsovertro», og langfredag, dagen da Jesus angivelig ble korsfestet, kan på engelsk også bli kalt Black Friday.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Connelly, Katherine (18. november 2010): «The Suffragettes, Black Friday and two types of window smashing», Counterfire
  2. ^ a b Clarke, Bruce (1996): Dora Marsden and Early Modernism, Ann Arbor: University of Michigan Press, s. 48
  3. ^ «Upminster's Tragic Link to Black Friday». Old Upminster (på engelsk). 28. november 2014. Besøkt 30. august 2020. 
  4. ^ Crawford, Elizabeth (2. september 2003). The Women's Suffrage Movement: A Reference Guide 1866-1928 (på engelsk). Routledge. ISBN 978-1-135-43402-1. 
  5. ^ «How did British women make progress towards full political rights?». Power, Politics & Protest (på engelsk). nationalarchives.gov.uk. Arkivert fra originalen 20. juli 2008. Besøkt 28. desember 2009. 
  6. ^ «Den verkelege «Black Friday»». Framtida.no (på norsk nynorsk). Besøkt 18. november 2016. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Black_Friday&oldid=24665677»