Dødsstivhet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Dødsstivhet, likstivhet, rigor mortis (fra latin rigor stivhet og mortis død) en stivhet som inntrer gradvis i en biologisk kropp de første timene etter døden. Denne stivheten inntreffer i kroppens muskler og begynner vanligvis etter 2-5 timer etter døden, og når en maksimal tilstand av stivhet etter 8-12 timer. Dødsstivheten slipper gradvis etter 1-3 dager.

Grunnlaget for dødsstivhet er biokjemisk og beror på at ATP (adenosintrifosfat) brytes ned i muskelcellene og ATP-konsentrasjonen faller. ATP er avgjørende for at muskelfibrene skal kunne slappe av. Ved anaerob glykolyse, nedbrytning av ATP uten tilgang på oksygen, øker melkesyreinnholdet i muskelen betydelig, noe som påvirker muskelproteinene aktin og myosin til å innta en rigid form. Samtidig øker innholdet av ATP-nedbrytningsproduktet hypoxantin. Måling av hypoxantinnivå i for eksempel øyevæske fra lik benyttes til bestemmelse av dødstidspunkt. Det er stor individuell variasjon i muskulaturens ATP-innhold, samt påvirkning av omgivelsestemperatur. Dette gir en vurdering av dødsstivhet kun et grovt grunnlag for å vurdere dødstidspunktet.

Hastigheten i biokjemiske prosesser øker med høyere temperatur. Prosessene ved dødsstivhet er derfor avhengig av omgivelsestemperaturen. Ved høye temperaturer forsvinner dødsstivheten hurtigere. Dødsstivhetens styrke og varighet øker også dersom det har vært mer langvarig muskelaktivitet var like før døden. Observasjoner hos soldater som blir drept under langvarige stormangrep viser at dødsstivhet kan oppstå like etter døden. Blant barn og blant utmagrede pasienter er også dødsstivhet observert tidligere enn hos andre mennesker.

medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.