Blått ordensbånd
Blått ordensbånd | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Catocala fraxini (Linnaeus, 1758) | |||
Populærnavn | |||
blått ordensbånd | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Sommerfugler | ||
Familie | Praktfly | ||
Slekt | Catocala | ||
Økologi | |||
Habitat: | løvskog med osp | ||
Utbredelse: | den palearktiske sone; i Norge på Østlandet og Sørlandet, noen få funn fra Vestlandet |
Blått ordensbånd (Catocala fraxini) er en sommerfugl som tilhører familien praktfly (Erebidae). Den er det største nattflyet i Norge, med et vingespenn på opptil 93 mm. Arten finnes på Sørlandet og den sørlige delen av Østlandet, det er også noen få funn fra Vestlandet.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Et stort (vingespenn 82 – 93 mm), grått nattfly med store, brede vinger. Den kan ikke forveksles med noen annen europeisk art. Antennene er trådformede, kroppen kledt med grå hår. Forvingen er gråspraglete, med to lyse siksak-tverrbånd som avgrenser et V-formet midtfelt. Midt i dette feltet sitter en rund, hvit flekk. Begge vingepar er kantet med hvite hårfrynser. Bakvingen er svart, med et jevnbredt, jevnt krummet, blekblått tverrbånd. Larven er brun, lang og tynn, knudrete og ligner en tørr kvist.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Blått ordensbånd lever i løvskog, blandingsskog og skogbryn der det vokser osp (Populus tremula), som er larvenes næringsplante (ikke ask slik artsnavnet fraxini skulle tyde på). De voksne sommerfuglene fly om natten i august – september, og kommer gjerne til lys og sukkeråte. Eggene overvintrer før de klekkes. De norske bestandene av denne arten svinger sterkt med sommerværet, og arten kan forsvinne fra store områder etter en våt og kald sommer, men den ser ut til å ha stor evne til å rekolonisere områdene i varmere somre.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Arten finnes i det meste av Europa, videre østover til Japan. I Norge er den relativt vanlig på Sørlandet og den sørlige delen av Østlandet. Det finnes også spredte funn fra Vestlandet, men det er lite trolig at det finnes stabile bestander her. Et enkeltstående funn fra Tromsø skyldes trolig transport med mennesker.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Norges sommerfugler – Blått ordensbånd [1]
- Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe/Nordk Institutt for Skogforskning. ISBN 82-995095-1-3
- Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [2]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) blått ordensbånd i Encyclopedia of Life
- (en) blått ordensbånd i Global Biodiversity Information Facility
- (no) blått ordensbånd hos Artsdatabanken
- (sv) blått ordensbånd hos Dyntaxa
- (en) blått ordensbånd hos Fauna Europaea
- (en) blått ordensbånd hos NCBI
- (en) Kategori:Catocala fraxini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Catocala fraxini – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Catocala fraxini – detaljert informasjon på Wikispecies
- Nattfly
- Norges sommerfugler
- Sveriges sommerfugler
- Danmarks sommerfugler
- Finlands sommerfugler
- Islands sommerfugler
- Irans sommerfugler
- Japans sommerfugler
- Tyrkias sommerfugler
- Nederlands sommerfugler
- Storbritannias sommerfugler
- Luxembourgs sommerfugler
- Belgias sommerfugler
- Færøyenes sommerfugler
- Estlands sommerfugler
- Tysklands sommerfugler
- Ungarns sommerfugler
- Andorras sommerfugler
- Moldovas sommerfugler
- Latvias sommerfugler
- Belarus' sommerfugler
- Bosnia-Hercegovinas sommerfugler
- Bulgarias sommerfugler
- Kroatias sommerfugler
- Tsjekkias sommerfugler
- Irlands sommerfugler
- Litauens sommerfugler
- Nord-Makedonias sommerfugler
- Ukrainas sommerfugler
- Sveits' sommerfugler
- Slovenias sommerfugler
- Slovakias sommerfugler
- Polens sommerfugler
- Serbia og Montenegros sommerfugler
- Romanias sommerfugler
- Russlands sommerfugler
- Frankrikes sommerfugler
- Italias sommerfugler
- Den iberiske halvøys sommerfugler
- Østerrikes sommerfugler
- Asias sommerfugler
- Europas sommerfugler
- Sommerfugler formelt beskrevet i 1758
- Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné