Bernhard Plesansky

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bernhard Plesansky
Født18. juli 1924Rediger på Wikidata
Død2012Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse ForretningsdrivendeRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Bernhard Samuel Plesansky (født 18. juli 1924 i Oslo, død 2012) var en norsk forretningsmann og kunsthandler. Hans foreldre Isak og Rosa innvandret fra Hviterussland på slutten av første verdenskrig.[1][2]

Under den tyske okkupasjonen av Norge ble resten av familien deportert og drept, inkludert foreldrene og hans yngre søsken på 10 og 12 år. Da Plesansky møtte opp hos politiet i Tønsberg for å stemple «J» i passet ble han avvist av politimester John Tryggve Fehn, dette kan ha reddet livet hans. I slutten av november 1942 rømte han til Sverige via Halden og med hjelp av blant annet grenselosen Alf Johansen.[3] I eksil sluttet han seg til de norske styrkene og fikk opplæring i Little Norway. Familiens eiendom, blant annet forretningen Tønsberg Ekvipering, ble beslaglagt og solgt. Deler av forretningens varelager ble overdradd til konkurrenten Emil Kjølner A/S (opphav til kjeden Adelsten). Kjølners tre sønner var nazister og gikk i tjeneste for NS og okkupasjonsmakten. Isak Plesansky hadde etablert seg i 1930 med Tønsberg Ekvipering AS i Møllergaten 12. Bostyret anslo verdien av de konfiskerte gjenstandene til kroner 44.755,45. Norske politifolk tømte 18. november 1942 pengeskapet i klesforretningen for kontanter og obligasjoner. Det tomme pengeskapet ble sendt til Alf Kjølner i Berg leir. Familiens leilighet ble tømt og 19. desember flyttet nye bebobere inn. Plesansky fikk etter hvert utbetalt 21.000 kroner som skulle tilsvare 2/3 av midlene likvidasjonsstyret hadde oppnådd ved salget.[4][5]

Etter krigen forsøkte han å starte opp igjen forretningen, men fikk avslag på forespørsel om lån i banken. Han flyttet til London der han utdannet seg og drev kunstgalleri (Manja Igel Fine Arts) og antikvitetshandel. Han endret etternavnet til Prydal.[4]

Etter Bjørn Westlies avsløringer i 1995 skapte forholdet mellom Plesansky og Kjølner debatt blant annet fordi Alf Kjølner (sønn av Emil Kjølner og bror av frontkjemper Per Kjølner) var intendant i Berg fangeleir der Isak Plesansky var internert.[4] Per Kjølner klaget en serie oppslag i Lokalavisen Tønsberg inn for PFU, og fikk delvis medhold i at hans versjon av saken ikke kom godt nok fram.[6]

I 2014 ble det murt ned snublesteiner i fortauet i Tønsberg til minne om familien Plesansky.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nilsen, Thomas: Antisemittisme og antijudaisme i Vestfold 1918-1942. Masteroppgave. Det teologiske Menighetsfakultetet, 2010.
  2. ^ NRK (10. januar 2002). «NRK.no - Agenda». www.nrk.no. Besøkt 6. september 2016. 
  3. ^ Dagbladet, 14. februar 1996, s.16.
  4. ^ a b c Westlie, Bjørn: «Nordmenn ranet de norske jødene». Dagens Næringsliv, 27. mai 1995, s.10.
  5. ^ Dagbladet, 14. februar 1996, s.15.
  6. ^ Pressens faglige utvalg (juni–juli 1997). «Adelsten AS v. adv. Morten Steenstrup mot Lokalavisen Tønsberg (PFU-sak 97-099)». Besøkt 6. september 2016. 
  7. ^ Næravisen Øyene, 19. juni 2014, s. 3.