Biljana Plavšić

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Biljana Plavšić
Biljana Plavsic.JPG
Født 7. juli 1930
Tuzla
Utdannelse Q1567459
Yrke lærer, politiker, universitetsprofessor
Parti Det serbiske demokratiske parti, Q7452875
Nasjonalitet Bosnia-Hercegovina
Religion Den serbisk-ortodokse kirke

Biljana Plavšić, (Биљана Плавшић), (født 7. juli 1930 i Tuzla i daværende Jugoslavia) er professor emeritus i biologi og en tidligere bosnisk-serbisk politiker i Bosnia-Hercegovina.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Biljana Plavšić vokste opp i en velstående familie; hennes far var biolog og avdelingssjef på et naturhistorisk museum i Sarajevo.[1] Hun studerte biologi ved Universitetet i Sarajevo, der hun også disputerte, og mottok etter eksamen et forskningsstipendium ved Cornell University i New York i to år. Hun har også studert i London og Praha. Hun var professor i biologi (botanisk morfologi) ved Universitetet i Sarajevo.

Politisk karrière[rediger | rediger kilde]

Som kandidat for det nystiftede Serbias Demokratiske Parti ble hun etter landets første flerpartivalg i november 1990 medlem i presidentskapet i Den sosialistiske føderale republikken Bosnia-Hercegovina. Mellom februar og mai 1992 var hun én av to midlertidige presidenter i den da utropte serbiske republikken Bosnia-Hercegovina, og senere én av to visepresidenter i Republika Srpska. Fra november 1992 var hun medlem i overkommandoen for utbryterrepublikkens krigsmakt, og ble under borgerkrigen omtalt som jernkvinnen. Hun ble kjent for å føre en hard serbisk-nasjonalistisk linje og for sin hyllest av den serbiske paramilitære lederen Arkan på en slagmark med drepte fiender.

I april 1996, etter at Radovan Karadžić ble tvunget til avgå etter fredsavtalen 1995 (Daytonavtalen), ble hun valgt som Det demokratiske partiets kandidat til president i Republika Srpska. I november samme år ble hun ekskludert fra dette partiet etter en maktkamp med sin forgjenger, og dannet et nytt parti, Srpski Narodni Savez (Den serbiske folkealliansen). Som president forsøkte hun å åpne veien for en ny ordning etter borgerkrigen,[2] og hjalp fram sosialdemokraten Milorad Dodik til statsministerposten. Hun avgikk som president etter tapet i presidentvalget 1998, og etterfulgtes av Nikola Poplašen, som agiterte for en hardere serbisk-nasjonalistisk politikk.

Tiltale for krigsforbrytelser og andre lovbrudd[rediger | rediger kilde]

Biljana Plavšić ble i 1998 tiltalt for Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (ICTY) i Haag. Tiltalen inneholdt åtte punkter for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. I januar 2001 overga hun seg til krigsforbrytertribunalet, og i desember 2002 erklærte hun seg skyldig i forbrytelser mot menneskeheten. Tiltalen ble frafalt på de øvrige punktene. I januar 2003 ble Biljana Plavšić dømt til elleve års fengsel. Fra juni 2003 sonet hun etter eget ønske sin straff i Sverige, og ble plassert på kvinnefengselet Hinseberg. Den svenske regjeringen avslo søknader om benådning i april 2007 og desember 2008. I oktober 2009 besluttet regjeringen, etter konsultasjon med krigsforbrytertribunalet i Haag, og etter at hun hadde sonet to tredeler av straffen, å løslate henne på vilkår.[3] Hun bosatte seg deretter i Beograd i Serbia.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Biljana Plavšić: Svedočim. Knjiga pisana u zatvoru, 2004, ISBN 99938-753-1-7, (My Testimony, 2008)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Carole Rogel: The Breakup of Yugoslavia and its aftermath, Greenwood Press 2004, ISBN 0-313-32357-7, s. 134
  2. ^ Avsnittet The post-conflict conduct i ICTYs dom 27-02-2003
  3. ^ Biljana Plavsic friges villkorligt, pressemeddelelse fra Justisdepartementet 22-10-2009].