Biljana Plavšić

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Biljana Plavšić
Biljana Plavsic.JPG
Født 7. juli 1930
Tuzla
Utdannelse Faculty of Science, University of Zagreb
Yrke lærer, politiker, universitetslærer
Parti Det serbiske demokratiske parti, Serbian People's Alliance of the Republika Srpska
Nasjonalitet Bosnia-Hercegovina
Religion Den serbisk-ortodokse kirke
Alma mater Faculty of Science, University of Zagreb

Biljana Plavšić, (Биљана Плавшић), (født 7. juli 1930 i Tuzla i daværende Jugoslavia) er professor emeritus i biologi og en tidligere bosnisk-serbisk politiker i Bosnia-Hercegovina.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Biljana Plavšić vokste opp i en velstående familie; hennes far var biolog og avdelingssjef på et naturhistorisk museum i Sarajevo.[1] Hun studerte biologi ved Universitetet i Sarajevo, der hun også disputerte, og mottok etter eksamen et forskningsstipendium ved Cornell University i New York i to år. Hun har også studert i London og Praha. Hun var professor i biologi (botanisk morfologi) ved Universitetet i Sarajevo.

Politisk karrière[rediger | rediger kilde]

Som kandidat for det nystiftede Serbias Demokratiske Parti ble hun etter landets første flerpartivalg i november 1990 medlem i presidentskapet i Den sosialistiske føderale republikken Bosnia-Hercegovina. Mellom februar og mai 1992 var hun én av to midlertidige presidenter i den da utropte serbiske republikken Bosnia-Hercegovina, og senere én av to visepresidenter i Republika Srpska. Fra november 1992 var hun medlem i overkommandoen for utbryterrepublikkens krigsmakt, og ble under borgerkrigen omtalt som jernkvinnen. Hun ble kjent for å føre en hard serbisk-nasjonalistisk linje og for sin hyllest av den serbiske paramilitære lederen Arkan på en slagmark med drepte fiender.

I april 1996, etter at Radovan Karadžić ble tvunget til avgå etter fredsavtalen 1995 (Daytonavtalen), ble hun valgt som Det demokratiske partiets kandidat til president i Republika Srpska. I november samme år ble hun ekskludert fra dette partiet etter en maktkamp med sin forgjenger, og dannet et nytt parti, Srpski Narodni Savez (Den serbiske folkealliansen). Som president forsøkte hun å åpne veien for en ny ordning etter borgerkrigen,[2] og hjalp fram sosialdemokraten Milorad Dodik til statsministerposten. Hun avgikk som president etter tapet i presidentvalget 1998, og etterfulgtes av Nikola Poplašen, som agiterte for en hardere serbisk-nasjonalistisk politikk.

Tiltale for krigsforbrytelser og andre lovbrudd[rediger | rediger kilde]

Biljana Plavšić ble i 1998 tiltalt for Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (ICTY) i Haag. Tiltalen inneholdt åtte punkter for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. I januar 2001 overga hun seg til krigsforbrytertribunalet, og i desember 2002 erklærte hun seg skyldig i forbrytelser mot menneskeheten. Tiltalen ble frafalt på de øvrige punktene. I januar 2003 ble Biljana Plavšić dømt til elleve års fengsel. Fra juni 2003 sonet hun etter eget ønske sin straff i Sverige, og ble plassert på kvinnefengselet Hinseberg. Den svenske regjeringen avslo søknader om benådning i april 2007 og desember 2008. I oktober 2009 besluttet regjeringen, etter konsultasjon med krigsforbrytertribunalet i Haag, og etter at hun hadde sonet to tredeler av straffen, å løslate henne på vilkår.[3] Hun bosatte seg deretter i Beograd i Serbia.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Biljana Plavšić: Svedočim. Knjiga pisana u zatvoru, 2004, ISBN 99938-753-1-7, (My Testimony, 2008)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Carole Rogel: The Breakup of Yugoslavia and its aftermath, Greenwood Press 2004, ISBN 0-313-32357-7, s. 134
  2. ^ Avsnittet The post-conflict conduct i ICTYs dom 27-02-2003
  3. ^ Biljana Plavsic friges villkorligt, pressemeddelelse fra Justisdepartementet 22-10-2009].